Har du overtatt noen andres forskning? Bruk de 3 K’ene!

Denne bloggposten er skrevet av Kate Eakman, som arbeider som genealog hos MyHeritages samarbeidspartner Legacy Tree Genealogists . Kate har en mastergrad i historie og brenner for å hjelpe andre med å utforske sin slektshistorie og å bli bedre kjent med sine forfedre. Hennes evne til å «tenke utenfor boksen» hjelper henne med å finne ut flere detaljer om en persons opphav og historie.

Se for deg det  situasjonen: Du har nettopp fått forskningen til din bestemor, en onkel, eller kanskje en annen fjern slektning som har «drevet med slektsforskning» i fanget. Nå er det store spørsmålet: Hva skal jeg gjøre med det?

Det er tre enkle steg du kan følge for å inkludere arbeidet deres i din egen forskning:

1. Klassifiser
Se gjennon alle dokumentene i samlingen .
• Hva er det? Er det et bilde, et brev, en oversikt over en familegruppe? Informasjon fra en folketelling, et testamente, en nyhets-artikkel eller noe annet?
• Hvem handler det om? Er dokumentet bare om en person, om en familie, eller om taler det flere generasjoner? Det kan også være at forskningen omtaler noen du ikke har hørt om før.

Hva gjør du med nedarvede dokumenter og bilder? Klassifiser, kombiner og konserver! (Bilde: Kate Eakman)

Organiser dokumentene:
Så snart du har fått oversikt over hva slags informasjon samlingen inneholder, kan du begynne å finne ut hvordan du kan organisere alt.
• Om forskningen kun omfatter én slekts-linje, er det sannsynligvis mest nyttig å dele inn informasjonen etter generasjoner. Start med din egen generasjon, og gå bakover til dine foreldres generasjoner, og deretter til besteforeldre og oldeforeldre.
• Om forskningen er bredere, vil du kunne dra nytte av å først dele inn dokumentasjonen etter familielinje, og deretter å dele det inn etter generasjon som du gjorde ovenfor.

Hvordan du organiserer forskningen fysisk er opp til deg – det som er viktig er at måten du organiserer den på er oversiktlig og at den passer sammen med systemet som du bruker for din egen forskning. På den måten unngår du forvirring.

Uansett hvilken metode du bruker for å organisere, er det stor sannsynlighet for at du må lage underkategorier. Dersom du har laget en mappe over en familielinje, kan det være lurt å ha undermapper for hver generasjon. Om forskningen går bredt, kan det også være behov for å enda en underkategori på personnivå for å få enkel oversikt.

• Legg hvert dokument som du finner i mappen som er tilegnet familien eller personen det dreier seg om.
• Om ett dokument er relevant for flere personer eller familier, scan og kopier det, og legg kopier i hver mappe. Det gjør at du enkelt kan finne frem til informasjonen og å dokumentere den, uten at du må lete etter dokumentet i en annen mappe om du skulle trenge det.
• Når du kommer over dokumenter eller informasjon som får deg til å stusse: Hvem er avbildet på dette fotografiet? Hvorfor er det informasjon om denne familien som jeg ikke har hørt om før? – lag en kopi av dokumentet og skriv kommentarene dine på kopien. Deretter legger du kopien med kommentaren din i en mappe som du kaller «Spørsmål», «Mysterier» eller «Løse tråder».

2. Kombiner
Etter at du kan klassifisert og organisert forskningen du har arvet, er det på tide å kombinere informasjonen med din egen forskning.
• Start med generasjonene som er nærmest til din egen og les hver side nøye.
• Sammenlign informasjonen som du har arvet med hva du selv har funnet ut.
• Undersøk at informasjonen faktisk er relevant til slektningen din. Om det er ny informasjon, legger du dette til i treet ditt, og legger ved tydelig kildehenvisning.

De fleste vil nok oppleve at de vil oppdage informasjon i den nedarvede forskningen som er direkte motstridende med hva du selv har funnet ut. Dette løser du på samme måte som du ellers vile gjort der der du finner motstridende svar: sammenlign, overvei og forstsett å undersøke helt til du finner en forklaring på hvorfor og hva som kan ha ført til at informasjonen ikke stemmer overens.

Om forskningen som du har arvet inkluderer flere personer som du ikke har i ditt eget slektstre, gå gjennom informasjonen nøye før du legger dem til i treet ditt. Og igjen, gjør tydelige kildehenvisninger slik at du ser hvor informasjonen har kommet fra.
• Netbaserte databaser gjør at du kan registrere bilder, brev og andre dokumenter som dokumentasjon. Scan dem og legg dem til etterhvert som du kommer til hver mappe.
• Gjør grundige notater dersom du kommer over informasjon i den arvede forskningen som du ikke kan finne andre steder. Inkluderer for eksempel samlingen du har arvet en konvolutt med en adresse eller returadresse som kan lede deg til mer informasjon i folketellinger eller kirkebøker?  Er det et bilde av familien med tre døtre og to sønner, ikke de to to døtrene og to sønnene som du trodde var i familien?

Når dette er gjort, er det på tide å ta for deg den mystiske mappen med løse tråder. Dersom du ikke har funnet svar på spørsmålene gjennom forskningen din, er det på tide å takle dem og å finne svarene. Gjør grundige søk på navn for å finne ut hvordan de kan være knyttet til din familie. Kanskje er det en venninne eller en nabo som er avbildet sammen med en søskenflokk? Spør familiemedlemmer og slektninger for å komme til bunns i mysteriene.

3. Konserver
Spar på alt, til og med om det er duplikater av din egen forskning. Alle dokumenter som kan knyttes til din families arv er et testamente til det møysommelige arbeidet som ble lagt ned av den som du arvet forskningen fra – og bør være en del av dokumentene som du selv en dag gir videre.  Ved å bevare og konservere deres arbeide, hedrer du deres mine.

Scan bildene. Scan dokumentene. Scan notatene, spesielt dersom de inkluderer detaljer som du ikke selv har i din egen forskning allerede.

Når du er ferdig med å scanne, konserver alle dokumentene, Bilder og håndskrevne notater lagrer du best i mapper av polypropylene-plast. Om du har mange løse ark, eller ringpermer, kan det være lurt å vurdere om du skal ta ut sidene fra permen og å lagre dem i en arkivboks. Du kan kjøpe slike på nettet for rundt 25 amerikanske dollar (cirka 220 norske kroner etter dagens valutakurs) .

Etter at du har klassifisert og kombinert, er det på tide med den tredje K'en: Konserver! (Bilde: Jeremy Katz, archivization.wordpress.com)

Når du har gått gjennom alle de tre K’ene: Klassifisert, kombinert og konservert,  er det på tide å dele forskningen din med andre som er interessert i familiens historie. Du kan laste opp informasjonen på en MyHeritage familieside, og invitere familien til til å bli medlemmer. På denne måten kan de også ta del og bidra til forskningen din. Du kan også bruke denne muligheten til å spre oppmerksomheten om familiens historie – kanskje det er flere som blir mer interesserte og blir  bitt av slektsforskningsbasillen som reultat?