Vekk familiehistorien til live

Denne bloggposten er skrevet av  Leslie Albrecht Huber, som er en forfatter og foreleser om slektsforskning og familiehistorie. Hun har skrevet over 100 artikler om emnet i magasiner og tidsskrifter. Hun foreleser ofte om slektsforskning, og er spesielt interessert i tysk genealogi, å spore opp emigrerte forfedre, sosialhistorie og å skrive familiehistorie. Leslie har forelest om slektsforskning i over 20 amerikanske stater, på Good Morning America og på den amerikanske radiostasjonen NPR . Boken hennes «The Journey Takers» ble publisert i 2010.

Vi har alle lest familie- og slektsbøker som begynner på denne måten: «min oldemor, Mary Smith, ble føt 3. juni 890 i  Pewaukee i Wisconsin i USA. Hun var datter av Sarah Smith og John Smith. Hun hadde to eldre brødre og tre ynge søstre.»

Det er lite som minner om en fortelling i disse setningene. Historien er ikke mer enn en liste med detaljer som er satt sammen til et avsnitt. Ikke misforstå meg. det er masse god informasjon i avsnittet, og vedkommende har sikkert brukt lang tid på å finne frem til detaljene, men de fleste leserne vil ha problemer med å lese innholdet uten å miste interessen.

På tross av hva du kanskje selv har erfart (jeg går ut fra at de fleste av oss har lest slekts- og bygdebøker som del av forskningen), trenger ikke familiehistoriebøker å være tørre og kjedelige affærer som alle har i bokhylla, men som ingen leser. Her komme derfor noen gode tips til hvordan du kan vekke familiehistorien din til live, og sørge for at leserne dine vil elske fortellingen din (eller i det minste, sørge for at de ikke sovner mens de leser…) .

Mal et bilde
Forfedrene dine er kanskje portrettert i flotte malerier, men de er ikke avbildet mot en hvit bakgrunn. En av de beste måtene du kan gjøre historien mer levende er å fylle inn bakgrunnen. George Morgans bloggpost  «Sett forfedrene dine i sammenheng» gav noen svært gode tips om akkurat dette.

1) Bruk tid til å finne ut mer om stendene og tiden som forfedrene dine levde i.

Dette var huset til familien Brenz. Ved å bruke til til å lære om stedene og tiden som dine forfedre levde i,, kan du vekke historien til live.
Dette var huset til familien Brenz. Ved å bruke til til å lære om stedene og tiden som dine forfedre levde i, kan du vekke historien til live.


Beskriv de store hendelsene som berørte dem. Lær om sosial historie – hvordan hverdagen var for dem. Og legg merke til detaljer som du finner i historiske dokumenter. Hva slags arbeid gjorde de? Finn ut mer om jobben de gjorde, hvordan de gjorde den og hva slags posisjon det ville gitt dem i samfunnet. Sammen gir disse detaljene muligheten for at du kan male et korrekt og interessant – og flerdimensjonalt – bilde av forfedrene dine.

Dette er den engelske smien der en av Leslies forfedre arbeidet. Å forstå arbeidshverdagen deres gir en ny forståelse av dine forfedres liv.


Bruk fortellerteknikker som fungerer
Ofte tenker vi på familiehistorie som en kronologisk beretning om v¨åre forfedres liv. En oppsummering fra fldsel til død. Men dette er bare én måte å fortelle en historie på. Ved å bruke fortellerteknikker kan vi engasjere leserne våre.

Én flott måte å gjøre dette på, er å gjøre historiene mer følelsesladde ved å bruke personlige observasjoner. Er du så heldig å ha gamle dagbøker eller brev, finn den frem og sitér fra dem der det er mulig. Dette gjør historien mer personlig og hjelper å vise frem dine forfedres personlighet. Om du ikke har brev eller andre nedtegnelser fra dem, inkluder vitnesbyrd fra andre som var i samme situasjon eller delte opplevelsene deres. Dette kan være venner eller slektninger, eller til og med helt fremmede som hadde lignende opplevelser; uansett om det dreier seg om å krysse Atlanteren,  å gjøre militærtjenesten på samme tid, eller å kjempe i samme krig. Ved å inkludere disse personlige beskrivelsene, vekkes historiene og opplevelsene til live, og får dypere mening.

Dette er Leslies forfedre Georg og Mina Albrecht. Ved å inkludere personlige historier og bilder når du skriver ned familiehistorien din, vekkes de til live.

En annen teknikk du kan prøve, er å flette inn dine egne erfaringer og hva du følte da du søkte etter og fant informasjon om forfedrene dine. Hvordan fant du dem? Hvordan påvirket det deg? Eksperimenter med ulike måter å skrive «utenfor boksen» og finn en løsning som fungerer for deg.

Tips til å skrive godt
Du trenger ikke å være de neste Shakespeare (eller Ibsen) for å skrive ned familiehistorien din på en måte som  familien din vi sette pris på. Men du burde ta deg tid og skrive så godt du kan. Om det er en stund siden du skrev din siste stiloppgave; her kommer noen gode tips:

Først av alt, husk at godt språk er konsist og lett å forstå. Mange tror at lange setninger og fremmedord er det samme som godt skrevet. Det er ikke sant. Si det du vil si med korte, velvalgte ord. Om du kan kutte et ord eller to, gjør det. Bruk aktive verb så ofte du kan. Det gjør språket levende og lettere å lese.

Også: Les grundig korrektur. Jeg synes ofte at å lese noe høyt kan være til stor hjelp. At jeg leser høyt betyr også at jeg må sakke ned på tempoet, noe som igjen betyr at jeg legger merke til grammatiske feil og skrivefeil. Å lese noen hølyt betyr også at det er lettere å luke bort tunge setninger og avsnitt som ikke er godt nok skrevet.

Ikke la detaljene stå i veien for deg
Selv om jeg legger fokus på selve skrivingen og ikke dokumentasjonen, betyr ikke dette at du kan ignorere dokumentasjonen av familiehistorien din! Å inkludere kildene der du fant informasjonen bidrar til at leserne stoler på hva du skriver og, om de har lyst,  gir dem muligheten til å ta en titt på originalkildene selv.  Så ikke glem å dokumenter!  Men samtidig, pass på blodtrykket! Jeg har snakket med flere slektsforskere som har blitt helt overveldet av presentasjonen av dokumentasjonen og referansene. Noen har til og med blitt så frustrert over fotnoter, kommaer i kildelister og presetasjon av kilder  at det faktisk stoppet dem fra å skrive ned familiehistoriene sine!  Så ikke la detaljene stå i veien – og ikke la kommaer stoppe deg fra å skrive!

Får du det ikke til? – ikke hør på meg!
Jeg håper disse tipsene  kan hjelpe deg på veien til å skrive din egen families historie på en engasjerende måte. Men om du synes å følge disse reglene virker for innviklet, for forvirrende eller komplisert: ikke hør på meg, og skriv ned familiehistorien din på din egen måte. En familiehistorie som begynner med «min oldemor, Mary Smith, ble født….» er fremdeles lagt, langt bedre enn å ikke skrive noe i det hele tatt.

Et siste råd: Husk at jobben ikke er gjort når du har skrevet ferdig familiehistorien din!  Du er ikke ferdig ennå! Nå må du fortelle familien din om historien din, slik at også de kan lære mer om forfedrene sine. En flott måte å gjøre dette på er å gjøre historien din tilgjengelig på nettet. MyHeritage gjør dette enkelt. Klikk på personen i slektstreet ditt, og i ruten som nå dukker opp, klikker du på lenken last opp bilder og video som vist i bildet nedenfor.

skjermbilde - legg til informasjon
Klikk på lenken for å laste opp informasjon om en person i slektstreet ditt.

I bildet som nå dukker opp, velger du filen du har lagret familiehistorien din i på datamaskinen din, og klikker last opp.  Nå, når andre titter på denne personen, vil de kunne se historien du skrev.

Om du ikke har startet med å skrive ned familiehistorien din ennå, er det kanskje på tide å starte? En nedskrevet familiehistorie er en av de beste måtene å sørge for at det møysommelige og tidkrevende arbeidet du har gjort for å kartlegge familiehistorien din ikke går tapt.

En godt dokumentert familiehistorie som du har arbeidet nøye med er noe familien din vil sette stor pris på – og den vil bli gitt videre til neste generasjon. Å følge tipsene som jeg har gitt deg her, kan hjelpe deg med å vekke historien til live og gjøre  familiehistorien din til noe som andre ikke bare synes at de BØR lese, men noe de har LYST til å lese.

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen

  • Sverre Kjølstad, Solliveien 5, 6640 Kvanne


    april 19, 2016

    Skulle gjerne hatt dødsdato for min kones tante, som var f. 19.10.1902. Hennes navn var Johanna Sæther, Surnadal kommune.