Farvel, Muhammad Ali

Fredag forrige uke gikk en av idrettshistoriens største helter bort.

Muhammad Ali var ikke bare en bokser med en imponerende merittliste. Han var også et forbilde i kampen for sosiale rettferdighet og like rettigheter for alle – uansett hudfarge.

Muhammad Ali var en forkjemper mot rasisme, og hans innsats for sosial rettferdighet minnes på lik linje som hans utrolige prestasjoner i bokseringen.

Som en hyllest til livet hans – og arven etter den ekstraordinære Muhammad Ali, har vi tatt en nærmere titt på historien og familietreet hans. Vi har lett i arkivet etter bilder fra karrièren hans, og vi avdekker en familiegren som du kanskje ikke visste om.

Fra Clay til Ali
Muhammad Ali, født Cassuis Marcellus Clay jr, ble født 17. januar 1942 i Luoisville i Kentucky i USA. Han slo gjennom som bokser under Sommer-OL i 1960, og ble profesjonell bokser like etter. I 1964 ble han verdensmester i tungvekt, bare 22 år gammel.

Medaljevinnerne i lett tungvekt i OL i 1960: Gull til USA og Cassius Clay. Sølvet gikk til polen og Zbigniew Pietrzykowski, mes bronsen ble delt mellom Anthony Madigan fra Australia og Guilio Saraudi fra Italia. Bilde: Polish Press Agency (PAP).

Året etter skiftet han navn fra døpenavnet Cassius Marcellus Clay jr til Muhammad Ali. Grunnen var at han konverterterte til Islam, og at han mente at Cassius Clay var et slavenavn.

Militærnekter
Da Vietnamkrigen brøt ut, nektet Muhammad Ali å avlegge militærtjenesten på samvittighetsgrunnlag. Slik oppsummerer Ole Kristian Strøm i VG den skjebnesvangre dagen:

« Houston, 28. april 1967: Sersjant Steven Dunkley leser opp navnene på de som skal rykke inn i den amerikanske hæren og kjempe i Vietnam.

Som et av de siste navnene roper han opp «Cassius Marcellus Clay». Muhammad Ali (25) blir stående helt stille. Ikke en gang trusselen om fem års fengsel får ham til å vike.
– Ingen Vietcong har noen gang kalt meg nigger, svarer han når noen spør om hvorfor han ikke vil krige for USA i Vietnam.

Det utsagnet skulle koste ham tungvektstittelen og kanskje de beste årene i hans boksekarriere, men Ali angret aldri på sitt nei.»

Det var stor motstand mot Vietnamkrigen i USA, og Muhammad Ali var bare en av mange som nektet å dra i krigen. Her taler Martin Luther King ved en protest mot krigen ved Minnesota universitet 27 April 1967. Bilde: Minnesota Historical Society, publisert under creative commons 2.0

Samme år som Martin Luther king talte til studentene på Minnesota-universitetet ble Muhammad Ali be dømt for militærnektingen. Det medførte at han mistet gullmedaljen sin, og ble tvunget til å lege boksehanskene på hylla. Han anket, men ble ikke frikjent i den amerikanske høyesteretten før 1971.

Forbilde for mange
Etter frifinnelsen i 1971 var Ali tilbake i bokseringen, og det var få som kunne måle seg mot hanskene til Ali. Selv om han tapte mot Joe Frazier i den såkalte «Fight of the Century» i 1971.

Dette var plakaten til den såkalte "Fight of the Century", som gikk av stabelen 8. mars 1971 på Madison Square Garden i New York City. Dette var første gang av de to ubeseirede verdensmestrene Frazier og Ali møttes. Frazier vant i 15. runde. Bilde: Lorenzo9378 http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/

De ti neste årene dominerte Muhammad Ali boksesporten, før han gikk sin siste kamp i 1981.

Men til tross for at han la boksehanskene på hylla, fortsatte han kampen mot rasisme og sosial urettferdighet.

Boksepromotøren Don King, sa at Muhammad Ali ville leve videre på lik linje som andre amerikanske frigjøringsforkjempere:

«Han var enorm. Ikke bare som bokser, men som menneske. Et ikon. Ånden hans liv leve videre på lik linje med Martin Luther King jr.»

Muhammad Ali er etterkommer etter slaver som ble bragt til Amerika før den amerikanske borgerkrigen. Det er kanskje ingen overraskelse. Men at han også har irske aner, var en overraskelse for mange.

Dette landskapet med Doonagore slott i grevskapet Clare ville være kjent for Muhammad Alis forfedre. Bilde: Christine Matthews, publisert under CC.2.0.

Alis irske aner
Den irske familiegrenen ble oppdaget da historikeren Dick Eastman (som også har skrevet flere gjesteposter her på MyHeritage-bloggen) tok for seg familietreet til Ali. Han lykkes med å følge bokserens slekt tilbake til Abe Grady, som emigrerte til USA og giftet seg med en frigitt slave. Slik oppsummerer Eastman oppdagelsen:

« En landoversikt fra Ennis, i det irske grevskapet Clare fra 1855, står det en opptegnelse om John Grady. Han leide «et hus med en liten hage» i Turnpike Road , som han betalte femten skillinger i måneden for. Noen år senere, reiste sønnen hans, Abe Grady til USA. Han slo seg ned i Kentucky» .

Samtidig, også i 1855, kjøpte to frigitte slaver en eiendom like ved Logan i Kentukcy. De to giftet seg, startet en familie og dyrket jorda.  De kom opprinnelig fra Liberia, men i USA var de kjent under navnene Thomas og Lizzie Morehead. Morehead var navnet til slaveierene i området, og det var vanlig at slaver ble gitt navn etter sin eier.

Skrur vi tiden fremover, faller de to parallelle slektsgrenene på plass. Etter å ha fortlatt Irland, slo Abe Grady seg ned i Kentucky, der han møtte en afroamerikansk pike og giftet seg med henne. Sammen fikk de sønnen John Grady som, ifølge arkiver i det irske grevskapet Clare, er morfaren til Muhammed Ali.

Hvor kommer dine forfedre fra? Utforsk din egen slekt på MyHeritage her

Uforsk Muhammad Alis slektstre
Du kan se Muhammad Alis slektstre i bildet nedenfor. Klikk på bildet nedenfor for å se utsnittet i nærmere detalj, eller gå direkte til slektstreet hans på MyHeritage.

Muhammad Alis famliietre på MyHeritage.no. Klikk på bildet for å se treet i nærmere detalj.

Begraves fredag 10. juni
Mohammed Ali planla sin egen begravelse i detalj før sin død. Han blir gravlagt i Louisville 10 juni, og gravferdsprosisjonen vil gå forbi barndomshjemmet hans og gaten Muhammad Ali Boulevard før selve begravelsen ved Cave Hil Cemetery.

Begravelsen er privat, men andre vil få muligheten til å si adjø til den store Muhammad Ali i en flerkirkelig minneseremoni som holdes i KFC Yum!-senteret i Louisville, der blant annet Malcolm Xs eldste datter Attallah Ahabazz, vil lese dikt.

En stor helt
Muhammad Ali var en helt både i og utenfor bokseringen, og vi takker for kampviljen, pågangsmotet og kampene han kjempet for likeverd mellom mennesker. Måtte hans minne leve. Og måtte hans visjon om sosial rettferdighet bli oppfylt.