Bryr slektsforskere seg om arvegods?

Bryr slektsforskere seg om arvegods fra tidligere generasjoner? Det enkle svaret er «ja og nei». Jeg har møtt folk som er villige til å gå gjennom ild og vann for å få tak i en ting som tilhørte en tippoldefar – mens andre er raske til å kaste «de gamle greiene».

Denne bloggposten er skrevet av Joy Shivar, som er eieren av nettsiden JustaJoy.com, der antikvitetsforhandlere og andre kan spore opp atnitkviteter og gamle ting som er knyttet til familienavn. Siden har tusenvis av ting som er knyttet til over 100 000 etternavn, og har blitt verdens ledende nettside for å koble sammen tapt arvegods med riktig familie. Joys bakgrunn som antikvitetssamler gjør at hun er svært godt kvalifisert for oppgaven. Hun beskriver selv nettsiden sin som «å gå på antikvitets-jakt i familietreet ditt»- og hun elsker når siden kan bringe ting sammen med familiene der de hører hjemme. 

Det finnes en velkjent vits blant antikvitets-forhandlere i nesten alle land:  En aktivitets-forhandler kjøper «gamle greier», men de selger «antikviteter av høy kvalitet». Kanskje alt avhenger av øyet som ser, men selv tror jeg at det går dypere enn det.

Når du arbeider i en antikvitetsbutikk  er det morsomt å se hvordan enkelte kunder ofte blir middelbart tiltrukket av enkelte ting.  Mens én kvinne ser det vakre i et hjemmelaget lappeteppe, ser en annen til bøker, vintageklær eller gamle verktøy.Selv har jeg sett menn stryke hånden over gamle geværkolber med en så sterk intensitet at det er tydelig at de føler «noe» strømme fra våpenet.

DNA-hukommelse

Etter ha arbeidet med antikviteter i lang tid, og å ha studert hvordan gamle ting påvirker mennesker på ulik måte, har jeg kommet frem til en teori. Denne teorien kaller jeg DNA-hukommelse.

DNA-hukommelse kan kanskje forklare hvorfor noen mennesker føler at de blir «dradd» mot en type antikviteter: om det være seg glass, kunst, sølvtøy eller annet. Jeg har faktisk kommet så langt som å tro at dersom det ikke fantes mennesker som be emosjonelt påvirket av ting  – ville det ikke ha funnet noe som heter antikvitets-bransjen.

Men det er en bransje. Og den er stor. I hver eneste by på kloden vil du finne antikvitetsbutikker, markeder eller arrangementer for kjøp og salg av antikke og brukte ting. Hvert eneste utsalgssted har ting som andre ikke har, og ulike forhandlere har ulike spesialiteter. Du kan finne alt fra gamle aviser til suvenirer fra verdensutstillinger.

Arvegods på avveie 

Familieskatter og arvegods kan komme ut av familens eie på mange måter. Det er forståelig at for eksempel enker eller enkemenn fra tredje eller fjerde ekteskap ikke har den nødvendige kunnskapen om nedarvede møbler eller saker og derfor selger dem. Konkurs eller samlivsbrudd kan også gjøre at en families skatter havner utenfor familien – som jeg kaller å «bli foreldreløs». Men den aller hyppigste grunnen er at dødsboet kanskje ikke blir håndtert godt nok – eller har fokus på andre ting enn familieskattene.

Set er mange detaljer å tenke på når et dødsbo skal fordeles. Er boet stort, og arvingene mange, er det svært mye som skal organiseres. Og det er forståelig at de små tingene som noen bilder eller en gammel bibel får mindre oppmerksomhet enn de åpenbare store verdiene. En advokat vil selvsagt være mer fokusert på de store verdiene i kroner og øre – i stedet for de familieverdiene, som jo ikke kan måles på samme måte.

Som resultat av dette, vil nesten hver eneste antikvtetsforhandler ha familiers arvegods for salg. Du kan finne alt: Brev og bilder, identitetsmerker fra militæret, håndbroderte duker, kunst, signerte håndlagde møbler, klokker, sølv- og gullgjenstander med inskripsjoner, historiske dokumenter, kopper og lommetørklær med monogrammer, og en masse andre ting. Ofte kan du også finne omtrent dato for når tingen ble laget. Forhandleren vil også ofte vite hvor eller hvem de kjøpte varen fra. Og denne innsikten kan jo gi deg god informasjon til slektsforskningen din.

Arvegods lever lengre enn du tror

Som forhandlere hører vi ofte at folk sier at de «har tatt vare på alt fra sin familie». Da pleier jeg å svare at det ikke er mulig. For i min erfaring vil slektsforskere ofte undervurdere hvor mange nedarvede ting som fremdeles eksisterer i dag. Dette er vanlig fordi de fleste ting som faller i arvegods-kategorien er verdifulle og forseggjorte ting som sjelden blir ødelagt eller kastet. De blir i stedet kjøpt og solgt av samlere.

Jeg kan også si med stor sikkerhet, at når arvegods blir gjenforent med familien sin, gir det en unik lykkefølelse – ikke bare for familiene som ble gjenforent med arvegodset. men også for dem som gjorde gjenforeningen mulig.

Regnskapsboken som kom til rette

Historien om de to JustaJoy-brukerne Bruce Weekley (fra Columbus i North Carolina) og Luella Taylor (fra Denton i Texas), er et godt eksempel på akkurat dette.

Bruce er en forhandler som har spesialisert seg på historiske dokumenter, papirer, bilder og postkort, og han ble medlem på nettsiden i 2012. Siden da har han lagt ut bilder av en rekke flotte ting som han har i forretningen, inkludert ting som stammer fra før den amerikanske borgerkrigen.

En av tingene som Bruce la ut bilde av, var en regnskapsbok fra 1856. Regnskapsboken var fra en kolonialforretning fra Shelby i New York, og han hadde kjøpt boken på en antikvitetsauksjon i nærheten av same område.

Bruce fant snart ut at kolonialen ble åpnet og drevet av Charles C. Durham – og ved hjelp av nettsiden fant han frem til Charles’ etterkommer Luella.

«Jeg gråt da jeg holdt boken i hendene for første gang, skriver Luella. Bare det å holde den i hendene. Å holde noe som er over 150 år gammelt, og som han også holdt i sine hender! Det er en helt egen følelse.»

Luella planlegger å gi regnskapsboken videre i arven til sine barnebarn «for å gjøre historien levende for dem».

Det finnes en rekke lignende historier på nettsidens seksjon for «Happy Stories».

Skattejakt på sitt beste

Muligheten for å finne tilbake til bortkomne familieskatter eller arvestykker er en utrolig god belønning for svært mange timer med slektsforskning. Så dette er skattejakt på sitt desidert beste!