Blant oss: «Gammelrosa-blogger» og slektsforsker (andre del)

Av Yael

juli 9, 2018

Vi i MyHeritage er heldige som kommer i kontakt med mange spennende mennesker med fascinerende livs- og slektshistorier. I denne serien, som vi har valgt å kalle «Blant oss», gir vi våre brukere anledning til å få et lite glimt av hverdagen for andre brukere. Du vil nok ikke finne så alt for mange likhetstrekk mellom disse, annet enn at DNA-testing og/eller slektshistorie har en plass i deres liv. Og de har alle gått med på å la oss skrive litt om dem, noe vi svært gjerne gjør.

Dette er en fortsettelse av første del av intervjuet med May B. Odden, som du kan lese her.

Organisert arbeid

Jeg bruker MyHeritage, og arbeidsplattformen er Family Tree Builder som ligger lokalt på pc – det er her jeg gjør alle tilføyelser og reguleringer. Programmet er enkelt å bruke og forstå.

I arbeidet med å finne informasjon bruker jeg kladdeark og kladdebøker/notatbøker, og det blir mye «håndarbeid», gule lapper i bygdebøker og slekts-register. Jeg bruker også FTB på lokal PC til å samle informasjonen jeg finner.

Det blir endel gule lapper i bygdebøker…

Smart match og Record match som MyHeritage kan by på, er flotte verktøy, men man må være påpasselig så man ikke kopierer over feil informasjon. Selv om et verktøy er godt, blir det aldri bedre enn den som bruker det, og mange kopierer dessverre ubegrenset og uhemmet, uten kildekritikk. Dette fører til at det blir en del feil. For eksempel, jeg skannet et bilde jeg hadde av et tippoldeforeldre-par hvor jeg la hans ansikt på hans profil og hennes ansikt på hennes profil, og selvfølgelig deres barn med profilbilder under dem. Når man får Smart match, hender det at programmet foreslår match mellom to brødre, og dette har nok skjedd her, for jeg fant igjen min tippoldefars bilde på hans bror og min tippoldemor angitt som brorens kone og alle ungene oppført som barn av min tippoldemor og hennes svoger. Når en feil oppstår ett sted så spres den gjerne videre. Dette skjer når folk ikke er nøye når de matcher og når de kopierer uhemmet fra andres trær uten å sjekke kilder og fakta.

Jeg søker også mye på internett, både i Digitalarkivet og i slektsdatabaser. Bruker historielag og slektshistorielag for «alt de er verdt» og jeg blar mye i bøker og aviser som jeg finner på Nasjonalbiblioteket.no (nb.no). Det å legge inn søkeord i Google, gjør også at man ofte finner noe som er spennende. Det finnes mange innfallsvinkler – og mange fallgruber, men det er spennende.

I direkte-linje, og kanskje søsken til direkte-linje, noterer jeg også gjerne litt «utenom-ting» om det passer slik. Lokale hendelser som kan ha hatt en stor påvirkning på folk er ting som er spennende å ta med informasjon om og gjør at man får litt mer «kjøtt på beina». På Digital-museet og andre samlinger finnes det mange bilder av personer og hendelser, og noen ganger er man heldig å snuble over en riktig godbit. Jeg føler at når man jobber på denne måten, og samler både viktige og litt morsomme fakta om en person, så får man følelsen at man blir kjent med vedkommende, man får innblikk i hans eller hennes hverdagsliv og det blir litt mer enn bare ett navn og en dato.

Tips til nybegynnere

Det jeg liker best ved MyHeritage er bruker-grensenittet. Det er enkelt å bruke, man kan lage flotte rapporter og ikke minst finnes det gode søkemuligheter for informasjon.
Et tips til nybegynnere må bli å være nøye med kildehenvisninger. Jeg var dessverre ikke det i begynnelsen, hadde vel ikke forståelse for hvor viktig dette var, og det har skaffet meg mye jobb i etterkant. Det finnes flere innfallsvinkler til opplysningene man har funnet, så man bør ta med alle kildene. Er det digitale kilder, så legg inn linker og noter også gjerne ned litt om hvor man har funnet ting i tillegg til å legge linker. Det skjer dessverre at linker ikke fungerer lengere, det kan være at nettsiden endrer adresse, blir lagt ned (om det er private sider), eller det kan være andre årsaker som gjør at linker ikke fungerer. For eksempel er det en del av de gamle linkene jeg har fra tidligere versjoner av Digitalarkivet som jeg ikke lenger får til å fungere, og da er det veldig greit at jeg har skrevet ned hvilken kirkebok, kirkesogn og kanskje sidenummer jeg har funnet informasjonen på.
Slektsforskning er så mye, det er ikke bare å samle navn og datoer i et slektstre, og det å få treet så stort som mulig. Kirkebøkene kan fortelle oss så mye rundt de ulike hendelsene. Ved en barnedåp står det gjerne hva fars yrke var dengang, hvor familien bodde, og man kan også lese mye ut av hvilke faddere som ble valgt.
Går man videre og leter i kirkebøkene om konfirmasjoner, finner man tilsvarende opplysninger der med hensyn til bosted og fars yrke. Noen er selvfølgelig «bofaste» gjennom hele livet, kanskje som gårdbrukere eller husmenn på ett og samme sted, men vær oppmerksom på hva som står der og prøv å lese litt «mellom linjene». Ta notater, MyHeritage har supre notatsider tilknyttet de ulike hendelsene; man kan også velge å legge notater direkte på person-nivå. Velg det som passer best for deg – det er du som skal jobbe videre med dette.
Noe annet som jeg synes er nyttig, og som kan være et godt tips for brukere av MyHeritage, er å kopiere navnet fra kirkeboken som bildefil på personen(-e) man jobber med. Jeg bruker da «Utklippsverktøy» som er et program som følger med Windows-pakken til pc. Det finnes helt sikkert tilsvarende verktøy for mac uten at jeg har noe kjennskap til det. Der jeg har vært i kirkeboka og fått en informasjon bekreftet, men mangler bilde av personen, legger jeg bilde av navnet fra kirkeboken som profilbilde på vedkommende. For det første fyller jeg ut med et bilde og for det andre er dette en informasjon til meg selv om at her har jeg hentet ut link fra kirkebok minimum på en av faktaopplysningene.

Har du noen andre tanker/meninger/opplevelser du gjerne deler med andre brukere eller generelle anbefalinger?

All informasjon er nyttig informasjon i utgangspunktet. Men vær kildekritisk, det er ikke alt andre har gjort som er riktig. Man må på en måte jobbe seg frem med tanke om at alle kan ha gjort feil, og finner man noe spennende, så let alltid etter flere kilder. Men vær oppmerksom, det kan stå feil i både kirkebøker og folketellinger.
Foto fra lesesalen på Statsarkivet i Kongsberg

Det å være medlem av et slektshistorielag i tillegg kan være til veldig god hjelp. Det finnes også slektsgrupper på Facebook som kan være nyttige – folk er gjerne svært villige til å hjelpe. Men igjen, her gjelder det samme, det er ikke alt som andre finner som er riktig, man må ha det i bakhodet. Men får man hjelp, så får man gjerne flere innfallsvinkler til å finne frem i kilder selv. Ikke godta noe som andre har funnet uten at det ligger ved en link til en kilde, men bruk gjerne informasjonen til å lete etter kilder som kan bekrefte det du har fått vite.
Bruk Smart Match og Record Match, men vær oppmerksom på at det kan være flere med samme navn i samme område. Husk at Ole Olsen Snippen kan være den samme personen som Ole Olsen Haugen, det siste navnet er nemlig opprinnelig en adresse og ikke nødvendigvis navnet til vedkommende. Det kan rett og slett bety at Ole Olsen først bodde på Snippen og ved neste treff oppdager man at han nå bor på Haugen. Ole Olsen behøver ikke nødvendigvis være den Ole Olsen du leter etter, det kan være far og sønn for eksempel, så let etter flere kilder som kan gi deg tilleggsinformasjon.
Bruk sunn fornuft, er det noe som ser helt umulig ut, er det ofte det. En ti år gammel jente er nok neppe mor til en tre-åring, da er det nok en feil ett eller annet sted. Det å finne informasjon i flere kilder gjør at man kan føle seg sikrere på at det man finner stemmer.
Et annet nyttig tips kan være å danne en egen liten arbeidsgruppe med noen få mennesker som kan jobbe litt sammen og hjelpe hverandre. Jeg er selv medlem av en slikt slekts-samarbeids-gruppe. Vi er syv damer i ulike alder som alle har den samme interessen. I vår «hemmelige» Facebook-gruppe legger vi ut linker til sider vi finner som kan være nyttige, vi legger ut spørsmål og hjelper hverandre. Drar på kurs og foredrag sammen, og vi diskuterer det vi hører og lærer. Reiser på kortere turer sammen til steder hvor en eller flere av oss har slekt, og vi støtter og hjelper hverandre, koser oss med hverandres oppdagelser og felles interesser.
Trå varsomt når du tar i bruk Instant Discovery Match. Her får man match og ser informasjonen om en person og får beskjed om at man kan legge til f.eks. åtte personer til slektstreet. Et klikk og all informasjonen «fosser inn», uten at man har mulighet til å sjekke hver enkelt, og da er det bare å sette seg ned og ta for seg en og en person som har kommet til i tillegg. Har man da et stort slektstre, kan oppgaven være vanskelig, for hvem vet om det er personens onkel, eller svoger, eller foreldre til sønnens ektefelle som lå der fra før, eller om det har blitt lagt inn nå? Da må man inn på alle personene rundt vedkommende, og se om man har notert kilder osv., og om dette kan være riktig.

Har du en spesiell ane som du skulle ønske at du hadde kunnet bli kjent med?

Når man har jobbet med slekt i så mange år som jeg, dukker det opp mange som man gjerne skulle ha blitt kjent med. Jeg har mer enn en gang ønsket meg en tidsmaskin for å kunne observere personer, rett og slett være litt «flue på veggen». Som med hensyn til tippoldefar Brede, som sendte et tåredryppende brev til direktøren ved Eeg Asyl hvor han ber så pent om at kona må få komme hjem igjen, fordi en kone er hjertet i enhver familie. Videre skriver han at han har fått tak i noen tøyer som det gjerne skulle blitt laget klær av før vinteren til hans småpiger. Samt brevet som rett i etterkant ble sent fra fattigkommisjonen til den samme direktør, hvor det heter at han ikke må høre på hva Brede sier, for ungene er allerede plassert i fosterhjem. Mest sannsynlig, satt han hjemme og holdt på å sulte i hjel ved siden av brødboksen og gulvet grodde igjen, så han hadde behov for å få hjem kona som kunne stelle for ham. Ofte tragiske historier i utgangspunktet, men utrolig morsomt å finne kopi av slike brev i statsarkivet.

Dette er en hobby man kan kose seg med, og den gir så utrolig mye!

Hvis du som leser dette kunne tenke deg å ta del i denne serien, hører vi gjerne fra deg! Skriv til: yael.beck@myheritage.com