Åtte kilder du bør sjekke

Om du var på familietreff i sommer, opplevde du kanskje at det dukket opp familiehistorier fra alle kanter. Slektsstevner og familietreff er en god mulighet for oss slektsforskere  – og jeg tror ikke at jeg er den eneste som har funnet ut at en historie kan føre til nye detaljer, opplysninger og veivisere til nye retninger i forskningen min.

Dersom du var på slektstreff i sommer, håper jeg at du benyttet deg av opptaks- funksjonen i MyHeritage-appen. På den måten får du jo dokumentert historiene, og knyttet dem til personer i treet ditt med en eneste gang  – og da er du allerede godt i gang.
Men jobben er langt fra ferdig (strengt tatt vil vel en slektsforskers arbeid aldri være ferdig, spør du meg). Etter at lydfilen historien er dokumentert og bevart på MyHeritage – er det tid for fakta-sjekking. Dette kan være en tidkrevende jobb – men med de riktige kildene trenger det ikke å være vanskelig.

Nedenfor ser du 8 viktige kilder som kan gjøre hele forskjellen:

1. Kirkebøker gir oversikt over viktige hendelser i dine forfedres liv, som dåper, brylluper og dødsfall i familien. I tillegg til navn og datoer om hovedpersonen (dåpsbarnet/brudeparet/den avdøde), vil du ofte finne informasjon om flere personer i slekta, inkludert foreldre, barn og faddere. Og ofte er disse nevne med alder og bopel.
2. Borgerlige vigselsbøker er også et godt sted at lete etter spor, hvis dine forfedre ikke giftet seg i kriken. På lik linje med kirkebøkene, viser vigselsbøkene bryllupsdato fødselsdatoer for brudeparet. Du kan også finne notater om navn, barn, yrke og hvor hvor de bodde.
3. Internettet er definitivt den mest omfattende kilden – eller  veien til mangekilder, er nok riktigere å si.  Man kan finne det utroligste ved å bruke nettet for p forske på din failies opprinnelse. Hvorfor ikke starte med et søk på etternavnet ditt i en søkemotor? Men som med alle andre sekundærkilder, husk at alt du finner må etterprøves og bevises – for feil forekommer selv i de beste familier 🙂 På MyHeritage finner du en rekke elektroniske hjelpemidler, som for eksempel søkemotoren SuperSearch -eller få treff via verktøyene SmartMatching, DNA-matching eller Instant Discoveries, som gir deg beskjed når vi finner sammenfallende informasjon i flere slektstrær eller andre kilder.
4. Historiske nedtegnelser og attester er en god kilde til å finne ut mer om dine forfedres liv.  Hva jobbet de med? Hvor avtjente de verneplikten? Disse dokumentene inkluderer ofte mer informasjon som adresser og bolig. Det gjør at du kan få et innblikk i levestandarden deres, hvordan de hadde det økonomisk og hvem som var i omgangskretsen deres.
5. Folketellinger kan være svært gode kilder. Her finner du ikke bare oversikt over alle familiemedlemmer, men også bopel, hvor og når barn ble født, viktige hendelser og stedsnavn. Hvis dine forfedre flyttede en del – eller sågar utvandret, kan du følge dem fra sted til sted – fra folketelling til folketelling. På MyHeritage finner du folketellinger fra nesten alle land i verden – i en og samme søkemotor – så du slipper å lete etter nåla i høystakken på en rekke ulike nettsider for å finne svar.
6. Telefonkataloger, veivisere og adressebøker kan være til stor hjelp dersom forfedrene dine bodde i tettbygde strøk. Merk at det kan være begrenset informasjon om små bygder eller tettsteder.  Husk også at det ikke var alle som hadde telefon. Men glem ikke å lete gjennom gamle dokumenter fra dine forfedre – en privat adressebok kan gi mye informasjon!
7. Passasjerlister finnes ofte digitalt – også på MyHeritage. Reiste din oldemor til USA for 100 år siden? Da finner du henne nok i skipets passasjerliste. I tillegg til navn, alder og yrke vil du også finne siste registrerte adresse fl utvandringen – så det er enkelt å finne ut om du har funnet riktig oldemor.  Passasjerlistene kan også være vært nyttige om noen av slektningene dine plutselig «forsvinner» i oversikten fra én folketelling til en annen. Emigrasjon kan være en løsning – og du finner ofte at flere familiemedlemmer reiste samme på turen til det nye livet i Amerika – eller hvor enn de satte kurs mot.
8. Offentlige dokumenter: På Riksarkivets nettsider finner du stadig flere digitaliserte dokumenter. De fleste av disse er søkbare på nett. Skulle du sitte fast er det også mulig p kontakte ditt nærmeste arkiv for hjelp.. De kan også bistå med å få innsikt i enkelte dokumenter -og i enkelte tilfeller kan de også hjelpe deg med forskningen.

Hvilke andre kilder kan du anbefale?