Ny bloggserie: Dette må du vite om DNA

Mange spør meg hvordan det hele henger sammen. Hva ser vi egentlig på når vi analyserer prøven din i laboratoriet vårt? Denne nye DNA-bloggen vil svare på noen av de ofte stilte spørsmålene om vitenskapen bak DNA-testing for familiehistorie.

Hei, mitt navn er Yael og som et nytt medlem av MyHeritage-laget gleder jeg meg til å dele en ny bloggserie med navnet ”Dette må du vite om DNA”. Litt om meg: Jeg har en doktorgrad i medisinsk nevrobiologi fra The Hebrew University i Jerusalem hvor jeg også underviste i fysiologi på det medisinske fakultetet. Laboratoriet mitt er spesialisert innen genetisk tilnærming for å svare på forskningsspørsmål. Jeg er stolt av å få bli en del av MyHeritage-laget som hjelper millioner av mennesker med å finne nye familiemedlemmer og utforske deres etniske opphav.

Denne bloggserien vil forklare DNA for de som ikke er eksperter på vitenskap. Om du er interessert i å lære om DNA generelt, er nysgjerrig på din personlige etnisistesoversikt, eller ønsker du en dypere forståelse for hvordan dette verktøyet kan ta din genealogiske reise til et nytt nivå? Om svaret er ja, da er denne bloggen for deg.

 Grunnleggende om genetikk

Kroppen vår er satt sammen av celler. Hovedkontoret for hver celle er i kjernen. Inni hver cellekjerne finnes en identisk kopi av den unike instruksjonsmanualen for DEG, skrevet i språket DNA. Det er flere enn 30 trillioner celler i kroppen vår og i hver av disse cellene sin kjerne finnes en kopi av vårt DNA.

Ingen andres DNA er nøyaktig som ditt. Så om du kan lese ”språket” DNA, kan du lære mye om hvem du egentlig er.

Arve DNA

Vi arver 50% av vårt DNA fra mor og 50% fra far. De mottok selv 50% av sitt DNA fra sine mødre og 50% fra sine fedre. Så når vi ser på ditt eget DNA, ser vi egentlig på halve din mors og halve din fars DNA, 25% av hver av besteforeldrene dine sitt DNA, eller 12,5% av DNA-et til hver av dine oldeforeldre. Med andre ord kan vi se små deler av alle dine forfedre som sammen har gitt deg nøyaktig den DNA-kombinasjonen du har i dag.

Illustrasjon fra The University of Arizona Health Sciences

Dele DNA

To personer som har arvet DNA fra samme kilde, vil ha noe felles DNA. For eksempel, en datter som fikk 50% av sin mors DNA og 50% av sin fars DNA, vil dele noe av DNA-et med sin bror, som også arvet halvparten fra hver av foreldrene. Søsknene kan ha arvet den forskjellig 50% fra begge foreldres DNA, så de vill ikke ha identisk DNA, men de vil ha rundt 50% til felles.

Det betyr at du har 50% DNA til felles mer din mor, 50% til felles med din far og 50% til felles med dine søsken. To anonyme DNA-prøver med 50% overlapping kan være en bror og en søster, eller et barn og en av dens forelder. For å identifisere forholdet, må vi først se på kjønnet til DNA-prøvene. Menn vil ha Y-kromosom i DNA-testen, mens kvinner vil ikke ha det. Videre ser vi på alderen på personenes DNA-prøve dersom vi har det. Alder er ikke skrevet i DNA-et. Disse tre bitene med informasjon – mengden felles DNA, kjønnet til de som har avlagt DNA-prøven og vedkommende sine aldrer – er nok til å gi et godt estimat på forholdet mellom de to donorene. To personer med 50% DNA til felles, begge kvinner og med 30 år i aldersforskjell, er mest sannsynlig mor og datter.

DNA og deg

DNA bærer koden som utgjør deg – din øyenfarge, hårfarge, vekt og til og med om du hater smaken av koriander. Nettopp derfor har to personer med lignende DNA de samme trekkene. Jo mer DNA to personer har til felles, desto flere trekk kan en forvente at de vil ha til felles. Dersom du alltid har blitt fortalt at du ligner på din mor, at du har din fars nese, eller at personer som aldri før har møtt dine søsken med en gang ved at dere er i slekt, så vet du nå hvorfor!

DNA og din familie

Samtidig som du har en stor mengde DNA til felles med dine nærmeste familiemedlemmer, har du mindre deler til felles med mer fjerntliggende familie. To fjerne firmenninger som aldri har møttes, men som deler forfedre, vil ha arvet en liten bit med felles DNA. Det er grunnlaget for å bruke DNA-tester for å oppdage slektninger som du ellers aldri ville visst om.

Hvor stor bit delt DNA en har kommer an på hvor mange generasjoner tilbake en må gå for å finne felles forfedre. Vår enorme database med familietrær med ledetrådene nevnt over (kjønn og alder) kombinert med MyHeritage DNA har gjenforent familier over hele verden. Sjekk ut historiene til våre brukere her på MyHeritage Stories.

DNA og din families fortid

For bare noen få generasjoner siden bevegde ikke mennesker rundt på seg slik de gjør i dag. De fløy ikke på tvers av landegrenser og over åpne hav. Folk flest giftet seg og døde i samme region som de ble født i. Siden folk giftet seg med folk fra samme sted og hadde barn som igjen giftet seg i samme region, kan en se korrelasjon mellom DNA og geografisk plassering. Det var spesielt tilfelle for geografisk isolerte steder som for eksempel øyen Irland.

Av og til var ikke en slik insulær DNA-arv nødvendigvis geografisk – den kan også ha vært kulturell. For eksempel, jøder og mennonitter giftet seg og hadde barn innenfor sin egen gruppe i generasjon etter generasjon, som igjen skapte en korrelasjon mellom DNA og kulturell identitet.

Når du utfører en MyHeritage DNA-test sammenligner vi ditt DNA med våre modeller av DNA fra ulike etnisiteter for å se hvilken (eller hvilke) du matcher med. MyHeritages etnisistetoversikt inkluderer 42 etnisiteter rundt om i verden. Ved å fortsette å lese ”Dette må du vite om DNA”, vil du lettere kunne forstå mer om hvordan vi bringer den beste DNA-analysene på markedet.

Hold deg oppdatert!

Bloggserien ”Dette må du vite om DNA” vil bli oppdatert hver måned. Vi håper du vil fortsette å lese denne bloggserien for å få en bedre forståelse av DNA og hvordan DNA-testing kan hjelpe deg med å lære mer om deg selv om gin familie. Vi ønsker dine spørsmål og kommentarer velkomne og vi ser frem til å utforske DNA videre sammen med deg!

Emneord: ,

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen