Ny bloggserie: Dette må du vite om DNA

Mange spør meg hvordan det hele henger sammen. Hva ser vi egentlig på når vi analyserer prøven din i laboratoriet vårt? Denne nye bloggserien vil svare på noen av de ofte stilte spørsmålene om vitenskapen bak DNA-testing for familiehistorie.

Hei, mitt navn er Yael og som et nytt medlem av MyHeritage-laget gleder jeg meg til å dele en ny bloggserie med navnet ”Dette må du vite om DNA”. Litt om meg: Jeg har en doktorgrad i medisinsk nevrobiologi fra The Hebrew University i Jerusalem hvor jeg også underviste i fysiologi på det medisinske fakultetet. Laboratoriet mitt er spesialisert innen genetisk tilnærming for å svare på forskningsspørsmål. Jeg er stolt av å få bli en del av MyHeritage-laget som hjelper millioner av mennesker med å finne nye familiemedlemmer og utforske deres etniske opphav.

Denne bloggserien vil forklare DNA for de som ikke er eksperter på vitenskap. Om du er interessert i å lære om DNA generelt, er nysgjerrig på din egen etnisistesoversikt. Eller ønsker du en dypere forståelse for hvordan dette verktøyet kan brukes. Kan ta din genealogiske reise til et nytt nivå? Om svaret er ja, da er denne bloggen for deg.

 Grunnleggende om genetikk

Kroppen vår er satt sammen av celler. Hovedkontoret for hver celle er i kjernen. Inni hver cellekjerne finnes en identisk kopi av den unike instruksjonsmanualen for DEG, skrevet i språket DNA. Det er flere enn 30 trillioner celler i kroppen vår og i hver av disse cellene sin kjerne finnes en kopi av vårt DNA.

Ingen andres DNA er nøyaktig som ditt. Så om du kan lese ”språket”, kan du lære mye om hvem du egentlig er.

Arv

Vi arver 50% av vårt DNA fra mor og 50% fra far. De mottok selv 50% av sitt fra sine mødre og 50% fra sine fedre. Så når vi ser på ditt eget DNA, ser vi egentlig på halve din mors og halve din fars, 25% av hver av besteforeldrene dine sitt, eller 12,5% til hver av dine oldeforeldre. Med andre ord kan vi se små deler av alle dine forfedre som sammen har gitt deg nøyaktig den DNA-kombinasjonen du har i dag.

Illustrasjon fra The University of Arizona Health Sciences

Delt

To personer som har arvet DNA fra samme kilde, vil ha noe felles. Eksempel; en datter som fikk 50% av sin mor og 50% av sin far, vil dele noe av det med sin bror. Broren har også arvet halvparten fra hver av foreldrene, men søsken har ikke nødvedigvis arvet den samme delen. Så søskens DNA vil ikke være identisk, men de vil ha rundt 50% til felles.

Det betyr at du har 50% DNA til felles mer din mor, 50% til felles med din far og 50% til felles med dine søsken. To anonyme tester med 50% overlapping kan være en bror og en søster, eller et barn og en av dens forelder. For å identifisere forholdet, må vi først se på kjønnet til de som har tatt prøvene. Menn vil ha Y-kromosom i sin test, mens kvinner vil ikke ha det. Videre ser vi på alderen på personenes test dersom vi har det. Alder er ikke skrevet i DNA-et. Disse tre bitene med informasjon – mengden felles DNA, kjønnet til de som har avlagt prøven og vedkommende sine aldrer – er nok til å gi et godt estimat på forholdet mellom de to donorene. To personer med 50% til felles, hvis begge er kvinner og det er 30 år i aldersforskjell, er mest sannsynlig mor og datter.

DNA og deg

DNA bærer koden som utgjør deg – din øyenfarge, hårfarge, vekt og til og med om du hater smaken av koriander. Nettopp derfor har to personer med lignende DNA de samme trekkene. Jo større andel de to personer har til felles, desto flere trekk kan en forvente at de vil ha til felles. Dersom du alltid har blitt fortalt at du ligner på din mor, at du har din fars nese, eller at personer som aldri før har møtt dine søsken med en gang ved at dere er i slekt, så vet du nå hvorfor!

DNA og din familie

Du vil ha en stor mengde DNA til felles med dine nærmeste familiemedlemmer, og mindre til felles med mer fjerntliggende familie. To fjerne firmenninger som aldri har møttes, men som deler forfedre, vil ha arvet en liten bit med felles DNA. Det er grunnlaget for å bruke tester for å oppdage slektninger som du ellers aldri ville visst om.

Hvor stor bit delt DNA en har kommer an på hvor mange generasjoner tilbake en må gå for å finne felles forfedre. Vår enorme database med familietrær med ledetrådene nevnt over (kjønn og alder) kombinert med MyHeritage DNA har gjenforent familier over hele verden. Sjekk ut historiene til våre brukere her på MyHeritage Stories.

DNA og din families fortid

For bare noen få generasjoner siden bevegde ikke mennesker seg rundt slik de gjør i dag. De fløy ikke på tvers av landegrenser og over åpne hav. Folk flest giftet seg og døde i samme region som de ble født i. Mange giftet seg med folk fra samme sted og deres barn giftet seg i samme region. Derfor kan man se korrelasjon mellom DNA og geografisk plassering. Det var spesielt tilfelle for geografisk isolerte steder som for eksempel øyen Irland.

Av og til var ikke en slik insulær DNA-arv nødvendigvis geografisk – den kan også ha vært kulturell. For eksempel, jøder og mennonitter giftet seg og hadde barn innenfor sin egen gruppe i generasjon etter generasjon. Dette skapte en korrelasjon mellom DNA og kulturell identitet.

Når du utfører en test hos MyHeritage, sammenligner vi ditt DNA med våre modeller fra ulike etnisiteter for å se eller hvilke du matcher med. MyHeritages etnisistetoversikt inkluderer 42 etnisiteter rundt om i verden. Ved å fortsette å lese denne bloggserien, vil du lettere kunne forstå hvordan vi tilbyr den beste testen på markedet.

Hold deg oppdatert!

Vi oppdatere blogserien hver uke, og håper du vil fortsette å lese og få bedre forståelse av DNA.

Har du ikke testet deg? Kjøp en test her