For ordens skyld: Se opp for feil

Denne bloggposten ble skrevet av Schelly Talalay Dardashti, MyHeritages slektsforsknings-rådgiver i USA.

Mennesker begår feil. Du kjenner kanskje det gamle ordtaket: ‘Å feile er menneskelig, å tilgi er guddommelig’? Slektsforsknings-versjonen av dette bør bli: ‘Å feile er menneskelig, å korrigere er genealogisk.’

Hver slektshistoriker og slektsforsker vet at slektstrær ofte inneholder feil.

Noen ganger er disse feilene resultater av enkle, menneskelige feil. Disse kan oppstå når man noterer ned data som man får muntlig, via transkripsjon eller ved kopiering av dokumenter eller detaljer som har blitt feilaktig levert. Sistnevnte kan oppstå ved tragiske hendelser, for eksempel dødsfall, som kan påvirke slektningers minne. Eller rett og slett på grunn av utydelig håndskrift. Av og til forekommer feil som resultat av feilinformasjon fra slektninger som rett og slett ikke visste hva som var riktig (som feil på gravsteiner), eller som fant ut at korrigeringen av slike feil ville bli for dyre (igjen, gravstein-feil). Av og til oppstår nyere versjoner ved at noen ønsker å pynte på en historie – som gjerne fører til videre påpynting ettersom årene går.

Her er noen eksempler – en 1904 grense-krysnings-dokumentasjon, 1910, 1920 og 1930 US føderale folketellinger – som illustrerer hva som kan ha skjedd i min familes – TALALAY-familiens – tilfelle. TALALAY-ene ble TOLLIN-er etter immigrasjonen.

1904 grensekryssing fra Canada til USA

Aaron Talalay, oppført som Tallarly, ankom Montreal med SS Canada fra Storbritannia. Han tok Dominion-jernbanen til New York i november 1904.

Da min oldefar, Aaron Peretz Talalay, ankom USA fra Storbritannia (hvor han hadde befunnet seg noen måneder) via Kanada i november 1904, ble han registrert som Aaron Tallarlay. Hans kone Riva og barna Leib (Louis), 2, og Chayeh Feige (Bertha), 9 måneder gammel ankom New York by i desember 1905. Aaron var født i 1873 og hans alder stemmer, 31. Riva ble født i 1875. Som dere vil se, virker det som begges alder er feil i alle folketelling-registrene nedenfor.

1910 United States føderale folketelling

TOLLIN staves her TOILON eller LOILON i folketellingen fra 1910. Jeg aner ikke hvem «the Beller cousins» er… ennå!

I folketellingen fra 1910 ble familien oppført (og registrert) som LOILON, selv om hvorvidt den første bokstaven er T eller L kan diskuteres. Registreringen ble funnet ved å kikke på oppføring etter oppføring for å finne et sannsynlig par. Jeg vil tro at mine oldeforeldre ville ha uttalt navnet TOLLIN, registratoren hørte TOYLIN og stavet det TOILON. Min oldemor Riva (eller Rebecca) står oppført som Eva. Det står at Aaron ankom i 1905 (mens han faktisk ankom i året 1904) og at familien kom i 1906 (de kom etter i 1905). Parets aldre står oppført som 35 og 37, mens deres virkelige aldre var henholdsvis 37 (Aaron) og 35 (Riva).

I 1915, da familien ble naturaliserte statsborgere, stod de oppført under navnet TOLINI. Det tok årevis å finne disse dokumentene! Jeg måtte bønnfalle en vennlig fylkeskontorist om å klatre opp i lagringsplassen og dra ut den registrerte oversikten. Jeg tilbød til og med å betale for tørrens av klærne hennes, etter at hun fikk over seg alt støvet og krypdyrene som fantes der oppe.

1915 New Jersey statlige folketelling

I New Jersey statlige folketelling fra 1915, står familiens navn registrert som TOLINI, men har blitt stavet TOLIN. Og oldemor Riva (Rebecca) heter nå Rose. Merknad: Hvis staten du søker i gjennomførte folketellinger, er de svært hjelpsomme til å registrere endringer i bolig- og familieforhold som opprinnelig gjorde mellom de føderale folketellingene.

1920 United States føderale folketelling

I folketellingen fra 1920 står familien oppført og registrert som TOLINO – noe som får dem til å høres italienske ut – og min oldemor heter nå Rebecca. I tillegg til Louis og Bertha, har de nå ytterlige tre sønner. Bertha står oppført som 14 år (hun var 16). Foreldrenes aldre står oppført som 45 og 40, mens de i realiteten var 47 og 45.

Nå staves familiens navn TOLINO

1923 Newark by katalog

Endelig, i 1923, har stavingen av familiens navn stabilisert seg!

Her er vi – i 1923 i henhold til Newark, New Jersey!

1930 United States føderale folketelling

I folketellingen fra 1930 heter familien endelig TOLLIN, og det samme gjelder alle de øvrige slektningene i Newark, New Jersey og Springfield, Massachusetts. Bertha står ikke oppført, da hun på dette tidspunkt var gift og bodde i New York, mens Louis hadde avsluttet sine medisinstudier og befant seg i Baltimore, Maryland. Foreldrene stod oppført som 55 og 53 år gamle, mens de i virkeligheten var 57 og 55 år.

Familien fortsetter å benytte den endelige navnformen.

1940 United States føderale folketelling

I 1940 har sammensetningen av familien forandret seg en god del, ettersom de fleste av barna nå har giftet seg og flyttet ut. Yngstemann Harry og hans kone er unntaket, ettersom de bor med foreldrene.

Og, bare for å gjøre ting litt mer interessante, ankommer nå Aaron sin bror David med sin familie. De bestemmer seg for å stave navnet TALLIN. De bodde bare noen kvarterer unna hverandre, og ingen vet hvorfor David valgte å benytte den skrivemåten.

1910 USA føderale folketelling ovenfor og 1930 folketelling nedenfor.

Vår Consistency Checker er et glimrende redskap som er tilgjengelig for de som måtte ønske å benytte seg av det (alle som har et MyHeritage-tre). Denne skanner slektstreet for potensielle feil, motstridende informasjon og uoverensstemmelser. Noen er relativt selvsagte, som for eksempel barn som står listet som å ha blitt født før sine foreldre, søsken som ble født med fire eller fem måneders mellomrom, og mødre som står oppført som å ha født barn i en alder av åtte eller åtti år. Vi kan alle gjøre feil, men vår Consistency Checker lokaliserer feilene for oss. Den sørger også for å gjøre oss oppmerksomme på mange andre avvik. Så snart disse korrigeres, forbedres både kvaliteten og nøyaktigheten for våre slektstrær. Les mer om denne ekstremt nyttige funksjonen på: Online Family Tree Consistency Checker.

Her følger noen råd for hvordan du kan unngå å gjenta og sågar forsterke feil i forskningen din:

Unngå å forsterke eller å gjenta feil

Forsøk alltid å se på skannede bilder eller fotokopier av viktige oppføringer, slike som fødsels-, ekteskaps- og dødsattester. En transkripsjon av disse informasjonene kan inneholde feilskrivinger, tallmessige misforståelser og andre feil. Hvis du benytter nettsider med samlinger av skannede bilder, er det best å se på bildet – ikke på gjengivelsen. For de fleste av oss er de skannede bildene så nær vi kan komme originalen.

Folketellings-oppføringer er alltid nyttige, men ha i bakhodet at registratoren kan ha hatt problemer med å forstå den sterkt aksenterte engelsken hos familien som ble registrert, og at dette kan ha ført til feil informasjon når det gjelder aldre, navn eller opprinnelser.

Forsøk å følge familien gjennom påfølgende folketellinger for å bestemme fakta. I USA bør du også forsøke å gå gjennom statlige folketellinger (hvis slike eksisterer), personopplysninger, militære innkallelseskort, fremmed-registreringskort, valg-registreringer og dokumentasjon på statsborgerskap.

Hvis du har valget mellom å bruke skannede/digitaliserte/mikrofilmede bilder av en hvilken som helst form for registrering eller en gjengivelse utført av en annen person, bør du studere bildet selv. Menneskelige feil kan snike seg inn hver gang en oppføring blir kopiert. Dessuten bygges gjengivelser ofte på valg foretatt av noen som kanskje ikke er klar over bestemte, vanlige etniske navn eller steder, eller noen som ikke har passende kunnskap til å tyde håndskrift for visse feil eller land. Og selv om gjengiverne forsøker å være presise, kan det være at informasjonen ikke er det. Derfor bør du ta en titt på bildet selv.

Historiske avis-artikler kan være viktige, men husk at journalistene kan ha intervjuet personer som var uklare da det gjaldt detaljer, eller kanskje journalisten selv ikke visste nok om en aktuell situasjon til å undersøke nøye nok. Dette skjer selv i de beste aviser. En publisert nekrolog kan også basere seg på tidligere feil og dermed videreføre misforståelsene.

Slektstrær, enten de er publiserte eller online, er kun så pålitelige som personen som har bygget treet. Gikk forskeren metodisk frem, fulgte vedkommende slektsforsknings-standarder, sjekket han eller hun originale dokumenter (eller bilder), ettersjekket vedkommende gjengivelser? Eller presenterte vedkommende samlede familie-historier som fakta, uten først å verifisere hendelser, datoer, navn og så videre? Oppgir innsamleren verifiserbare kilder for data?

På samme måte, kan en publisert familiehistorie (eller t.o.m. en geografisk historie, som en by, et fylke, land eller stat) også inneholde feil som blir gjentatt fra tidligere samlinger av slektstrær. Les gjennom online slektstrær og familiehistorier og se etter dokumenterte kilder benyttet av forfatteren eller innsamleren. Publiserte historier kan også inneholde skriverfeil.

– Du er heldig hvis dine forfedre etterlot seg brev, journaler eller t.o.m. dagbøker. Selv om disse anses som en verdifull primærkilde, kan noen av disse «fakta-opplysningene» om personer ha vært basert på rykter.

Husk at enkelte hendelser kan ha blitt unøyaktig dokumentert. Dette spesielt hvis negative hendelser kunne påvirke en persons rykte. På den annen side kan historier om personer som er kjente for sine dårlige rykter bli forsterket for å gjøre historiene enda mere fargerike.

Slektsforsknings- eller slektshistoriske blad-artikler har vanligvis blitt sjekket og kildekontrollert. Selv om en historie kan basere seg på et register eller menneskelig gjengivelse med mulige feil.

Mange av dagens nettsider kan by på skannede bilder som ser like gode ut som originalen. Et lite forbehold er at et bestemt dokument kan ha notater eller kommentarer skrevet på baksiden, som kan ha blitt oversett under skannings-prosessen. Forsøk alltid å benytte tilleggs-dokumenter for å bekrefte data på enkeltpersoner og familier.

Hvis du, tross dine største anstrengelser, ikke kan bekrefte at en viss informasjon er primærkilde-materiale, kan du forsøke å oppgi motstridende data, registrere alle de kildene som viser data i hvert tilfelle. På denne måten vil du i det minste kunne bekrefte overfor andre som ser ditt arbeid – og for dine fremtidige etterkommere – at du var klar over den motstridende informasjonen. I fremtiden vil kanskje ytterligere dokumentasjon komme for dagen og oppklare konflikten en gang for alle.

Har du funnet feil i dine slektningers slektstrær? Hvordan håndterte du de motstridende opplysningene? Kontaktet du den opprinnelige innsamleren av slektstreet? Har du delt dokumenter som indikerer den korrekte informasjonen? Jeg er svært interessert i å vite hvordan du håndterte situasjonen.