rina

En historie om overlevelse og en fyrstikkeske

Kommentarer

Slik er historien

MyHeritages grunnlegger og direktør Gilad Japhet kan ikke motstå en slektshistorie-utfordring. Nettopp derfor ble han spesielt interessert da han leste historien til en kvinne som heter Elda Bivas Gambash, som ba om hjelp på en israelsk Facebook-gruppe for de som elsker historie. I sitt innlegg beskrev Elda et mysterium, rene detektivhistorien, om hvordan hun i mange år hadde forsøkt, men aldri lykkes, å finne etterkommerne til den opprinnelige eieren av fyrstikkesken som hennes bestefar satte så stor pris på. Den ble gitt til ham av en soldat som reddet livet hans. Gilad tok utfordringen og lovet Elda at han skulle gjøre sitt beste for å hjelpe henne med å løse hennes familiegåte. Og Gilad klarte det omsider. Etter 100 år kunne Elda endelig vise sin takknemlighet til den generøse soldatens familie.

Slik begynte den spennende historien:

Eldas bestefar, Eliahu Gambash, var en jødisk mann fra Istanbul som ble rekruttert til det tyrkiske militæret rett før oppløsningen av det ottomanske imperiet. Han ble sendt til Palestina for ca. 100 år siden (1917-1919) for å kjempe mot britene. I et slag i byen Lod, ble Eliahu tatt til fange av den britiske hær. Et slag som forøvrig resulterte i at general Allenby fikk en hurtig seier i kampen om det som i dag er staten Israel.

Eliahu Gambash på sine eldre dager.
Eliahu Gambash på sine eldre dager.

Forholdene var tøffe og mange av fangene led av sykdom og andre mangel-problemer. Eliahu var bevoktet av en britisk soldat, Shimon Lurie, som også var jødisk, og som tjenestegjorde frivillig i en spesiell britisk militær enhet som ble kalt «De jødiske battaljonene».

Shimon Lurie fra de jødiske battaljonene, ca. 1917-1918.
Shimon Lurie fra de jødiske battaljonene, ca. 1917-1918.

Den britiske og den tyrkiske soldaten ble raskt klare over at de begge var jødiske og utviklet et spesielt forhold. Shimon ga Eliahu ekstra mat og vann, i tillegg til hermetiserte goder. Han tok spesielt godt vare på ham og reddet i bunn og grunn livet hans. Et vennskap oppsto mellom de to på tvers av to gjensidig fiendtlige hærer.

Fyrstikkesken

På slutten av krigen, før de skilte lag, ga den britiske soldaten, Shimon, Eldas bestefar, Eliahu, et minne om deres vennskap. En håndgravert sølv-fyrstikkeske, inngravert med Shimons navn og andre detaljer. Den hadde også et emblem som viste «Judahs første battaljon» – en menorah (den syvarmede lysestaken) på den ene siden, med ordet Kadima (fremad på hebraisk) og en davidstjerne på den andre siden.

 

Fyrstikkesken Fyrstikkesken

De to soldatene planla å møtes etter krigen, men det skjedde aldri. «Takket være ham overlevde jeg tiden i fangenskap», fortalte Eliahu senere til sin familie.

Eliahu dro tilbake til Istanbul etter krigen og gjennom de neste 47 årene hadde han fyrstikkesken i lommen. Den gikk i arv til hans barn. Da Eliahus barnebarn, Elda Bivas Gambash, fylte 13 år, flyttet hun til Israel. Ikke lenge etter kom hennes familie, inkludert hennes bestefar Eliahu etter og bosatte seg der. Da han døde vinteren 1970, fant familien fyrstikkesken som han alltid hadde passet så godt på. Elda bestemte seg da for å finne etterkommerne av den britisk-jødiske soldaten som hadde gitt ham den spesielle fyrstikkesken.

«Da vi tømte lommene hans, fant vi fyrstikkesken der. Det var da jeg lovte meg selv at jeg skulle forsøke å finne etterkommerne av Shimon Lurie.»

Letingen

Elda ønsket å finne mannen som reddet hennes bestefars liv eller hans etterkommere, for å takke dem.

Hun begynte forskningen ved å studere de jødiske battaljonene, som ble grunnlagt av Trumpeldor og Jabotinsky under Første verdenskrig. Hun fant ut at Shimon Lurie ble født (ca. 1893-95) i Chernigov, Ukraina og emigrerte til Argentina. Han reiste med 53 andre menn fra Argentina til Israel (via England) for å ta del i de jødiske battaljonene og slåss mot tyrkerne sammen med britene for å frigjøre Palestina. Deretter forsvant sporene til Shimon. Elda klarte ikke å finne ytterligere spor etter ham, eller å finne ut hva som skjedde med ham.

 

38ende Battalion of the King’s Regiment [Fra: Museum of the Brigades House, Ministry of Defense]
38ende Battalion of the King’s Regiment [Fra: Museum of the Brigades House, Ministry of Defense]
I flere år fortsatte Elda å lette etter spor, leste bøker og snakket med forskere, men hun klarte ikke å finne noe om Shimons familie. Dermed brukte hun Facebook for å utnytte mulighetene som ligger i sosiale media. Hun postet et bilde av fyrstikkesken med et kort sammendrag av sin søken i en israelsk Facebook-gruppe for historie-entusiaster. Det var da Gilad Japhet, MyHeritages grunnlegger og direktør, som også er medlem av denne Facebook-gruppen, la merke til posten og tilbød sin hjelp. Elda viste Gilad to bilder av Shimon Lurie som hun hadde klart å finne.

Gilad forsket personlig på alle personer ved navnet Shimon Lurie som noensinne har bodd i Israel. Det var kun 13 menn ved dette navnet. Bare en av disse levde i de relevante årene, og Gilad mente det var mulig at han var mannen som hadde vært med og sloss i Første verdenskrig. Gilad benyttet seg deretter av MyHeritages SuperSearch, vår skattekiste når det gjelder historiske dokumenter, for å lete etter Shimon Lurie i et digitalt gravsteins-register. Han lyktes og rapporterte tilbake til Elda.

«Takket være et prosjekt vi har foretatt, som gikk ut på å registrere alle gravene på israelske gravlunder, fant vi graven til en mann ved navnet Shimon Israel Lurie, og fødselsåret kunne stemme i forhold til historien.”

Gravsteinen, i Tel Avivs Kiryat Shaul gravlund, var satt opp i 1964 og oppga Shimons fulle navn, Shimon Israel Lurie. Dette stemmer med den informasjon som ble gitt via den inngraverte fyrstikkesken, nemlig at den britisk-jødiske soldatens fulle navn var Shimon I. Lurie.

 

Gravsten

Gilad fant Shimons barnebarn, Roy Shimon Luria, som bor i USA, og fortalte ham hele historien. Selv om Roy ble kalt opp etter Shimon (hans mellom-navn), hadde han ikke hørt denne historien. Men han bekreftet detaljene for Gilad.

«Bildet du sendte meg ser ut til å være av min bestefar. Sender deg til sammenligning et gammelt bilde som jeg fant i min mors hus da vi ryddet der etter at hun døde. Jeg tror det er min fars familieportrett, og min bestefar er han som sitter. Hans bilde, som du ser, er svært likt det du sendte meg. Den lille jenta til venstre er min tante Rina (Lurie) Shalgi, som fortsatt er i live og i midten av åtti-årene – bosatt i Israel.»

Bilde sendt til Gilad fra Shimons barnebarn, Roy Luria.
Bilde sendt til Gilad fra Shimons barnebarn, Roy Luria.

Gilad var overbevist om at bildene viste den samme personen som han var på jakt etter.

Bildene som Gilad sendte til Roy (venstre og høyre) og bildet som Roy sendte (i midten).
Bildene som Gilad sendte til Roy (venstre og høyre) og bildet som Roy sendte (i midten).

Gilad var glad for å høre at Rina, 86, den yngste datteren til Shimon, fortsatt levde og var bosatt i Israel. Rina bekreftet at faren, Shimon Lurie, ble født i Ukraina under kommunist-revolusjonen og rømte til Argentina hvor han tok del i baron Hirsch’ jordbruksprosjekt, hvor enkelte jøder som hadde rømt fra de øst-europeiske progromene meldte seg frivillig til å slåss i de jødiske battaljonene. Han lot seg verve i den 38ende Royal Battalion i 1918. Mennene ankom Israel og slåss for å befri deler av landet. Etter krigen tjenestegjorde Shimon i Sarafand.

Nesten et århundre etter at deres forfedre først møttes, besøkte Elda, Eliahu Gambashs barnebarn, Rina Shalgi, 86, datteren til Shimon Lurie, i hennes hjem i Israel. Se deres følelsesladete møte her:

«Mitt navn er Elda og jeg har lett etter deg i mange år. Fra det øyeblikket han vendte hjem fra britisk fangenskap, helt i fra 1919 til 1970 har min bestefar tatt vare på den fyrstikkesken han ble gitt mens han var i fangenskap, fra en engelsk jødisk offiser som reddet hans liv. Hvem vet hva som hadde skjedd hvis han ikke hadde hjulpet min bestefar.»

 

Rina, som ikke var klar over alle detaljene før hun møtte Elda, kunne ikke tro at de var så heldige at de hadde funnet hverandre.

«I alle disse årene har du bodd ved siden av oss i Tel Aviv og jeg minnes å ha hørt noe vagt om dette emnet, men jeg visste ikke noe utover det. Hvordan klarte du å finne meg?»

Rinas øyne ble fyllt av tårer og Elda kunne heller ikke skjule sine følelser:

«Jeg blir gal, dette er så spennende for meg. To fiende-armeer, men to jøder.»

Fra deres samtale kom det frem at etter krigen ble Shimon Lurie værende i Israel og etablerte seg i Tel Aviv. Eliahu, som dro tilbake til Istanbul etter krigen, immigrerte også senere med sin familie og slo seg ned i samme by, Tel Aviv. Det viste seg at de to mennene hadde bodd kun noen hundre meter fra hverandre i mange år uten at noen av dem var klare over det.

Rina viste frem flere bilder av sin far Shimon Lurie som viste at han var en vakker person, både på innsiden og på utsiden:

Shimon

Elda og Rina hadde vansker med å komme til enighet om hvem som skulle ta vare på fyrstikkesken fra nå av (til slutt ble det Elda som fortsatte å bevare den). Men Gambash-familien fikk en veldig lykkelig slutt på denne historien. De var lykkelige over endelig å kunne legge ansikt til familien til den modige soldaten som reddet livet til Eliahu Gambash. Et lite øyeblikk, ivaretatt i over hundre år, koblet to soldater fra fiendens linjer og hjalp til med å gjenforene deres etterkommere, ikke langt fra stedet hvor alt begynte.

 

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen