Slik former genene vårt utseende

Vi mennesker er veldig forskjellige, og mye av dette skyldes genene våre. Vi arver trekk fra foreldrene våre, men også fra tidligere generasjoner. La oss se nærmere på hvordan genetikk påvirker noen av de mest synlige trekkene våre.

Hårfarge

Hårfargen vår påvirkes av mengden og typen melanin vi har i håret. Det finnes to hovedtyper melanin: eumelanin og pheomelanin. Eumelanin er den typen som gir brunt eller svart hår, mens pheomelanin gir blondt eller rødt hår.

Personer med brunt eller svart hår har et høyt nivå av eumelanin, noe som gjør håret mørkere. De som har blondt eller rødt hår, har derimot lavere nivåer av eumelanin. Rødt hår kommer fra høyere nivåer av pheomelanin.

I tillegg til fargen påvirker gener også hvor tykt håret er, hvor langt det vokser, og hvordan det ser ut. Noen har tykt, fyldig hår, mens andre har tynnere hår. Håret kan også være rett, bølgete eller krøllete, avhengig av formen på hårsekkene. Genene våre bestemmer altså ikke bare fargen på håret, men også hvordan det ser ut og oppfører seg.

Øyenfarge

Fargen vi har på øynene blir også styrt av genetikk. Mengden melanin som produseres i iris, avgjør om vi får brune, blå eller grønne øyne. Et høyt nivå av melanin gir brune øyne, mens en lavere mengde derimot gir blå eller grønne øyne.

Øyenfarger kan også variere i nyanser; noen får for eksempel hasselfarge eller grå øyenfarge. Flere gener kan også samhandle på avanserte måter, noe som kan påvirke øyenfargen. Det er derfor ikke alle i en familie nødvendigvis har lik farge på øynene.

Hudfarge

Hudfargen vår styres i stor grad av genetikk. Mengden melanin i huden avgjør hvor mørk huden blir. Jo mer melanin man har, desto mørkere hudfarge får man. De som bor nærmere ekvator, hvor solen er sterk, har ofte mørkere hud for å beskytte mot UV-stråling.

I områder med mindre sollys, som i nordligere strøk, er lysere hudtyper mer vanlige. Den lysere huden kan lettere absorbere mer vitamin D fra solen, noe som gir flere helsefordeler. Vitamin D bidrar til et godt immunforsvar, kan forbedre humøret, er gunstig for hjertet og kan til og med forebygge enkelte sykdommer.

Genetiske forskjeller kan også påvirke hvordan huden vår håndterer UV-stråling. Dette er grunnen til at noen mennesker lettere utvikler fregner eller blir solbrente.

Neseform

Neseformen vår bestemmes av genene våre. Den kan være ulik fra person til person og kan variere i størrelse, bredde og fasong.

Noen mennesker har en høy og rett nese, mens andre har en mer rund eller bred nese. Det finnes også varianter som har en hakete form eller en neserygg som bøyer nedover. Neseformen bestemmes av samspillet mellom flere gener.

I mange nordiske land, som Norge, er det vanlig å se smalere neser. Dette kan være relatert til den nordiske genetiske bakgrunnen. Folk fra Vest-Afrika, Sør-Asia og Øst-Asia har ofte bredere neser enn de fleste europeere. Dette kan være en tilpasning til varme klimaer, der en bredere nese kan hjelpe til med å fukte og varme luften før den når lungene.

Neseformen påvirker altså ikke bare hvordan vi ser ut, men kan også ha betydning for pusten vår.