Brukerhistorie: Å gjenforene familien skaper sterkere bånd

MyHeritage-brukeren Dayne Skolmen (24) fra Sør-Afrika, har jobbet med sin familiehistorie helt siden et skoleprosjekt fanget interessen hans da han var 14 år gammel. Hans forfedre kommer fra Norge, Tyskland og Nederland.

Dayne bor i Port Elizabeth, og holder for tiden på med å fullføre som Master of Technology (MTech) i Informasjonsteknologi Research ved Nelson Mandela Metropolitan University.

Hans bestefar, Thorbjørn Christian Synnestvedt Skolmen, døde 81 år gammel, da Dayne var bare 3 år.

Jeg var det siste barnebarnet og dermed den yngste i min generasjon. Derfor hadde jeg minst kunnskap om familien og vokste opp uten å vite så mye om min arv, eller røttene til mitt etternavn.

Som 14-åring måtte han lage et familietre, som del av en skoleoppgave. Dayne ba foreldrene fortelle om sine familier.

Min far, Edward James Skolmen, visste noen få detaljer. Hans mor, Eva Hilda Bauer, var av tysk opprinnelse og hans far var norsk. Min far var også det siste barnebarnet til sin bestefar, Thoralf Skolmen. Han fikk aldri møtt Thoralf, fordi han var på et isolat for pasienter med tuberkolose i byen Durban i Sør-Afrika, helt frem til han døde i 1962. Min far var 8 da Thoralf døde og visste ikke engang hva bestefaren het.

Daynes mor, Melita-Anne de Bruyn, var fosterbarn. Hennes foreldre var av nederlandsk opprinnelse og døde da hun var veldig ung.

Jeg har nylig avdekket en eiendomsfil som inneholder detaljer om min biologiske bestemor, født Wilhelmina Magdalena Snyman i Uitenhage i Sør-Afrika. Denne oppdagelsen gikk sterkt inn på min mor. Hun hadde levd hele livet med bare ett bilde av sin mor, og svært få detaljer. Eiendomsfilen avdekket at min mor var fem år gammel da hennes mor døde, bare 37 år gammel.

Da skoleprosjektet var over, oppdaget Dayne at han ikke klarte å komme lenger bak i familiehistorien enn til besteforeldrene – og han var ikke engang sikker på om navnene på morssiden var korrekt!

Alle de andre barna hadde mange grener og generasjoner i sine trær. Dette prosjektet startet en storm av ubesvarte spørsmål. Hvor kom etternavnet mitt fra? Hvordan havnet mine forfedre i Afrika? Hvem var mine besteforeldre på morssiden? Jeg hadde bært på Skolmen-navnet hele mitt liv, uten å skjønne hvor det kom fra, hva det betød eller hvordan det hadde blitt nedført til meg.

Hans fetter, Gary Skolmen, gjentente nylig gnisten for Daynes interesse i slektsforskning og nå har det blitt en avhengighet!

Veien til oppdagelser er sannelig en uendelig vei! Jeg har oppdaget mange interessante ting gjennom SmartMatches på MyHeritage og har klart å komme i kontakt med fjerne slektninger i Sverige, Norge og Amerika.

Etternavnet, Skolmen, stammer trolig fra en gård i Nordre Land (Oppland fylke) som er navngitt ut fra de mange hodeskallene man fant der. ’Skol’ betyr trolig ’skalle’ og ’men’ relaterer til ’mange’.

En stamfar fra 1700-tallet, Torger Skolmen (1755-1822), ser ut til å ha tatt navnet først. Det har deretter blitt videreført gjennom generasjonene til dagens dato, på minst fire kontinenter. Selv om det kan finnes andre forklaringer til etternavnets opphav, oppdaget Dayne at hans oldefar, Thoralf, emigrerte til Sør-Afrika i 1909.

Faktisk er Skolmen-navnet så sjeldent at alle som heter Skolmen i dagens Sør-Afrika er etterkommere av Thoralf.

Thoralf var den eldste sønnen til Kristian Skolmen, en velkjent lærer, maler og kordirigent.

Dayne laget nylig en YouTube-film av Kristians malerier som viser skjønnheten i det norske landskapet. Her er link til filmen: : https://www.youtube.com/watch?v=_AF-lRtqz64

I 1888 giftet Kristian seg med Marie Fritsvold og de flyttet til Kongsberg hvor de fikk seks barn: Thoralf, Pål, Ingeborg, John, Ragnvald og Marie.

Thoralfs yngre bror, Ragnvald, emigrerte også til Sør-Afrika, men hadde ingen barn og døde i 1965. Pål Brynjulf Skolmen, Thoralfs andre bror, emigrerte til USA rundt 1910.

Tidligere i år fikk jeg kontakt med Robert ”Bob” Skolmen (én av Pål Skolmens seks barnebarn) og vi har korrespondert nesten daglig. Det er nesten som om de to brødrene (Thoralf og Pål) har blitt gjenforent gjennom sine etterkommere.

Da jeg nevnte denne interessante tanken til Robert, sa han ”Jeg liker å tenke at våre samtaler bygger bro mellom to fjerne grener av vår utrolige slekt”.

Dayne har også kontaktet Berit Marie Svenman (87) og hennes datter Åse Landelius i Sverige. Berit er datter av Ingeborg Skolmen og har vært til stor hjelp i å besvare hans spørsmål.

I år brukte jeg posten for første gang i mitt liv, da jeg sendte Berit to brev og noen små gaver til bursdagen hennes.

Selv om Daynes lidenskap for slektsforskning kan virke underlig på noen, fordi han er så ung, har han sett godheten som oppstår når man gjenforener familier og bygger sterkere bånd mellom slektninger.

Jeg kom over dette sitatet i mine søk på nett: ”Å lære om våre forfedre hjelper oss å bedre forstå hvem vi er–å skape et slektsbånd som linker nåtiden til fortiden og bygger en bro til fremtiden.” Familiehistorie gir folk stor glede. Gamle fotografier kaster lys over glemte tider, livene til fjerne slektninger åpenbares og mennesker oppdager at de har slektninger over hele verden.

På det nåværende tidspunkt består mitt slektstre på MyHeritage av 225 personer og går 8 generasjoner tilbake i tid. Selv om dette kanskje ikke virker så mye, er det omfattende for vårt sjeldne etternavn.

Jeg begynte på denne reisen for å sikre at mine barn ikke skulle møte det samme problemet jeg møtte når de en dag må lage sitt familietre på skolen, eller når de møter spørsmålet ”Hvor kommer egentlig etternavnet ditt fra?”

Hjelpen fra MyHeritages familitre-plattform har vært en enkel og morsom måte å dokumentere fortiden og bevare den for fremtiden.

Dayne delte disse tipsene for de som nå begynner sin slektsforskningsreise:

• Stol på informasjon du får, men verifiser den: Familiehistorier og informasjon fra slektninger kan være nyttig, men å sjekke gamle folketellinger og immigrasjonspapirer kan avdekke feil i detaljer og føre til funn av slektninger de ikke har nevnt eller visste om.
• Vær nøyaktig: Jeg oppdager ofte feil i andres familietrær, hvilket stadig minner meg på viktigheten av å være nøyaktig i mitt eget arbeide.
• Vær åpen og gi aldri opp: Man må aldri bli skuffet av det man ikke finner i slektsforskningsdokumentasjon. Selv de minste detaljene kan peke en forsker i nye, spennende retninger.
• Ta sjanser: Ikke nøl med å kontakte en annen bruker gjennom et SmartMatch på MyHeritage. Dette resulterer ofte i store mengder nyttig informasjon, bilder eller interessante familiehistorier, og det kan også bygge fantastiske vennskap med fjerne slektninger.

Del gjerne dine tanker og kommentarer om Daynes historie i kommentarfeltet. Har du også en historie å dele? Send den til oss på stories@myheritage.com