Arv; Hvordan går skallethet i arv?
Hvis en del av de mannlige eldre i din familie skiller seg ut ved en skinnende, skallet flekk på hodet, vil deres yngre, mannlige slektninger kanskje lure på om det bare er et spørsmål om tid før de selv står for tur. Det hevdes også at skallethet går i arv fra ens morfar. Hvor riktig er denne påstanden?
Har du lyst til å ta en DNA-test? Bestill en nå!
Mannens skallethet – Er det arv?
Forskning på hårtap har for det meste fokusert på mannens skallethet (på engelsk: male pattern baldness (MPB)), i motsetning til kvinnelig skallethet. Dette muligens fordi sistnevnte er mindre påfallende. Kvinner pleier ikke å utvikle helt skallete flekker — i stedet pleier håret deres å bli tynnere.
Forskning viser at rundt 30 prosent av menn opplever en viss grad av hårtap innen de fyller 30 år; 50 prosent innen de fyller 50 og 80 prosent innen de fyller 70 (Hamilton J.B., 1951).
Mannens skallethet starter vanligvis med et tilbakegående hårfeste, som synes best ved tinningene, og deretter med en liten skallet flekk på bakhodet som etterhvert blir større. På slutten av denne prosessen vil de fleste menn med mannlig skallethet stå igjen med kun litt hår bak ørene og bak på hodet i et slags hestesko-mønster.
Denne mannen er skallet, har det gått i arv?
Hvordan hår vokser og hvorfor stopper det å vokse?
Hår vokser fra en rot på bunnen av hårsekkene på hodeskallen. Roten inneholder proteiner, for det meste keratin, som sammensatt av de forskjellige celletypene som befinner seg i hårsekken. Ettersom cellen øker mengden av proteiner i hårstrået, dyttes det ut fra roten og vokser. Det unike innholdet i hårsekkene bestemmer hårets utseende, som fargen og om det skal bli krøllet eller rett.
En kjemisk derivat av testosteron, dihydrotestosterone (DHT), er ansvarlig for hårtap-prosessen. DHT får hårsekkene til å krympe og håret som vokser inne i disse sekkene blir tynnere og vil til slutt falle av. Det at DHT er avledet fra testosteron, kan forklare hvorfor skallethet er så mye vanligere hos menn enn hos kvinner.
DNA og skallethet
Flere omfattende genetiske undersøkelser (Hagenaars et al, 2017; Heilmann-Heimbach et al, 2017; Pirastu et al, 2017) har vist at DNA spiller en viktig rolle når det gjelder å forutse hvorvidt en person vil utvikle mannlig skallethet. Et av genene som assosieres med hårtap er AR-genet. Dette genet koder for et protein som hjelper hårsekkene med å oppta hormoner som påvirker hårvekst (slik som testosteron) Dette ligger på X-kromosomet — et kromosom som menn arver fra sine mødre. Her ligger sannsynligvis kilden til påstanden om at skallethet arves fra ens morfar. For hvis genet er på X-kromosomet, og X-kromosomet arves fra moren, kan det ikke arves fra faren, kan det vel?
Vel, som med mange andre ting i genetikk er det ikke fullt så enkelt. En av undersøkelsene (Hagenaars et al, 2017) viser at mannlig skallethet er en polygenisk tilstand: En tilstand som assosieres med flere genetiske varianter, ikke kun en enkelt. Dessuten er det mange av de genetiske variantene som assosieres med mannlig skallethet som ikke befinner seg på kjønnskromosomer. Hagenaars’ undersøkelse fant ut at det er disse som er mest presise når det gjelder å forutsi om en person vil utvikle mannlig skallethet.
Det er med andre ord noe i påstanden om at menn arver en tendens for skallethet fra sin morfar – men ikke alt. Der er andre faktorer som er viktigere når det gjelder å forutse hvorvidt en mann vil utvikle skallethet.
Har du lyst til å ta en DNA-test? Bestill din test i dag!
