Et DNA-treff bidro til at Stephanie kunne gi sin ukjente bestemor en stemme

Kommentarer

Kanadiske Stephanie har alltid hatt interesse for familiehistorie. Hun er barn av en britisk mor som er innvandrer og en litauisk far som var flyktning, og har alltid vært nysgjerrig på sine forfedre. Men uten DNA var det ikke lett å finne noen informasjon om dem. Hun hadde ingen kjennskap til slekten sin bortsett fra besteforeldrene sine, hun kjente dem på begge sider av familien. Men morfaren hennes var adoptert, han hadde aldri visst hvem som var hans biologiske foreldre.

Stephanie begynte å gjøre fremskritt etter at moren satte inn en annonse i en skotsk avis for å søke etter bestefarens biologiske mor. Annonsen bar frukter, og de fikk vite at hennes bestefars mellomnavn, Hunter, faktisk var etternavnet til moren hans. Utstyrt med den informasjonen bestemte Stephanie seg for å opprette en MyHeritage konto for å ta slektsforskningen sin til et nytt nivå. Ved å bruke MyHeritage var hun i stand til å spore bestefarens linje så langt tilbake som Robert the Bruce. Underveis fant hun ut at bestemor, som hun alltid hadde antatt var britisk, faktisk var avkom fra irske innvandrere til England.

Men i forsøk på å kartlegge sin fars slektslinjen gikk Stephanie inn i en blindvei. Faren hennes kom til Canada som flyktning etter at han ble jaget fra Tyskland under andre verdenskrig. Hans mor, Stefanija, var fra Litauen og snakket aldri om familien sin etter å ha blitt tvangsskilt fra dem i en alder av 17 år. 

Stephanie prøvde å kontakte den litauiske regjeringen for å få hjelp, det fikk vite at fødsels- og dødsregister fra den perioden hun trengte, var blitt  ødelagt. Stephanie ble skuffet, som hun sa: «Jeg er ute av stand til å legge puslespillet.”

Et DNA-treff fra Litauen

På et tidspunkt i prosessen tok Stephanie en DNA test i håp om at det skulle hjelpe henne. Etnisitetsresultatene overrasket henne. Hun hadde forventet 50% litauisk, 25% skotsk og 25% britisk. I stedet fikk hun vite at hun er 25% litauisk, 25% skotsk, 25% irsk, og de resterende 25% britisk er faktisk fra farens biologiske far, ikke fra bestemor på morsiden!

Disse resultatene var en ting, men Stephanie’s DNA treff var det som ga henne det gjennombruddet hun hadde lengtet etter. I sommer begynte hun å motta DNA-treff gjennom MyHeritage på den litauiske siden av familien. Ett av treffene, en kusine som het Kornelija, kontaktet henne med en gang. Stephanie var ivrig etter å få vite noe, og spurte Kornelija om hun visste noe om bestemoren Stefanija. Kornelija gjorde det, faren hennes hadde en tante med det navnet som hadde flyttet til Amerika.

Og resten er historie.

Kornelija besøkte faren sin og fikk et bilde av Stefanija som hun skulle sende til Stephanie. Hun besøkte også den lokale kirkegården og kunne gi Stephanie navn og fødselsdatoer til bestemoren hennes sine sønner. Hun besøkte til og med noen fettere, som ga henne et bilde av Stephanies oldemor og oldefar. Stephanie kjørte bildet gjennom MyHeritage In Color™ for å fargelegge det, og hun sier at det gjorde forfedrene levende for henne.

Flyktningpapirene til Stephanies litauiske bestemor, Stefanija Velickaite.

Stephanie er overlykkelig over alt hun har lært gjennom MyHeritage. Før hun fikk dette DNA-treffet hadde hun mistet håpet om at hun noen gang ville lære mer om den litauiske siden av familien. Men gjennom DNA-testing har hun kunnet hedre sine forfedre og fortelle historiene deres. Slektstreet hennes som før var glissent, har vokst fra 6 til 6000 individer, og går helt tilbake til William the Conquerors tider.

Gjennom sine mange timer med forskning har Stephanie knyttet varige bånd. En av dem er Darcio, en fetter som bor i Brasil. Darcio visste instinktivt at Stephanie var familie da han fikk vite om henne. Hun håper å kunne besøke både Darcio og Kornelija når korona relaterte reisebegrensninger letter.

Åndelige forbindelser og delte opplevelser

Stephanie mener MyHeritage har gitt henne mulighetene til å oppleve en tilknytning til fortiden som var sterkere enn om hun hadde opplevd den.

“Jeg føler en så sterk tilknytning til denne familien, som jeg aldri trodde jeg ville føle.”sier Stephanie. Da Kornelija sendte et bilde av faren sin, som er Stephanie’s onkel, kunne Stephanie se likhet med sin egen far. Historien til Darcios bestefar, om å reise til Brasil for å unnslippe den krigsherjede Litauen, speiler kampen bestemoren og faren hennes kjempet da de emigrerte til Canada fra Tyskland.

Stephanie fikk også kontakt med en etterkommer av sin skotske oldemors onkel i USA. Gjennom MyHeritage kunne de to i stand dele informasjon og bilder og gi ny innsikt i slektstrærne til hverandre.

Stephanies skotske bestefar, Robert Hunter Devlin, sammen med onkelen og moren.

“Det beste jeg vet nå er når jeg ser en historisk dokumentar på TV, og de nevner et slott eller en konge, og jeg tenker «Gosh» det navnet høres kjent ut» Så sjekker jeg MyHeritage-treet mitt, «sier Stephanie,» og kan si , «Ja, min 15. oldefar ble født der!’”

Men, hun er ikke ferdig

Selv med alle disse fantastiske oppdagelsene, har Stephanies fremdeles arbeid å gjøre. Hun ønsker å finne sin farfar, som hun fremdeles ikke har noe informasjon om. Det eneste hun vet ut ifra sin DNA-etnisitet, at han var britisk. Dette gjør det litt vanskeligere å finne ut hvilke av hennes DNA-treff som kommer fra mors side. Mange av de britiske treffene, er naturligvis relatert til farfaren. Heldigvis har hun fått lastet opp DNA-data til en tante på sin mors side. På denne måten kan hun sammenligne dette DNA-et med de britiske treffene hun har, og det vil hjelpe henne å finne sammenhenger.

Det viktigste for Stephanie er at hun takket være MyHeritage, nå kan ære sin bestemor Stefanija, og hylle det hun levde før de forferdelige opplevelsene under den andre verdenskrig. Nå kan hun gi stemme til den historien Stefanija var for traumatisert til å fortelle.

Også du kan gi dine forfedre stemme bygg et MyHeritage familietre og bestill en MyHeritage DNA-test i dag!

Stikkord: Familiehistorie, MyHeritage DNA, MyHeritage In Color™ Skotsk familiehistorie, brukerhistorie

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen