3 år etter at han mistet moren sin, fant han faren og 3 halvsøsken ved hjelp av MyHeritage DNA.
“Det sies at blod er tykkere enn vann. Da jeg møtte min mors halvsøster og to brødre for første gang, samt alle søskenbarna, kjente jeg den forbløffende forbindelsen. Rommet ble fullt med så mye kjærlighet og hengivenhet, at jeg innså hvor riktig dette utsagnet er.”
Peter Stefanovic er fortsatt rørt når han forteller om den spesielle opplevelsen han hadde da han møtte sin nyfunnet tante på et hotell i Rochester i England. Hans mor døde i en alder av 86 år uten å vite hvem faren sin var. Tre år etter at han mistet moren, ser han på den jevnaldrende halvsøsteren hennes og kan ikke tro hvor sterk genetikk er.
Like etter møtet, i slutten av januar, la Peter ut et bilde av familiegjenforeningen på X-kontoen sin. Selv ikke Peter, en britisk advokat, aktivist og mediepersonlighet med en million følgere på sine ulike sosiale medier, hadde forventet så stor offentlig interesse. Bildet ble sett av hundretusener av mennesker og fikk tusenvis av likes og hundrevis av kommentarer. Gleden og begeistringen i ansiktene til dem som var til stede på møtet, rørte følgerne hans dypt.
This is simply amazing! My mother sadly died 3 years ago not knowing her father. Through DNA testing I have tonight met the two brothers & sister she never knew she had & my six wonderful cousins & their families. Just incredible❤️ pic.twitter.com/5d3xh1T3B7
— Peter Stefanovic (@PeterStefanovi2) January 27, 2024
«I midten (i grønn jakke) står min mors søster Victoria Cox og stråler,» forklarer Peter. «Mors bror Ashley lener seg lekent fremover til høyre, og bak ham står broren Graham. Det er jeg som ruver bakerst (selvfølgelig).»
Treffet han fikk på MyHeritage avslørte ikke bare tre halvsøsken av moren, men også identiteten til morens biologiske far. Hver eneste av de få detaljene han visste om bestefarens identitet, stemte perfekt overens med informasjonen som halvsøsknene hadde.
«Moren min, Aileen, døde dessverre i februar 2021 uten å vite hvem faren hennes var. Alt familien fikk vite, var at faren hennes var en irsk soldat, og at han hadde møtt bestemoren min før krigen», sier Peter. «Han gjorde henne gravid og forsvant, og det var aldri noen mulighet for å finne ut hvem han var.»
Peter har et brev skrevet av morens tante, Ivy, som kaster lys over morens komplekse barndom. Ivy døde for mange år siden i en alder av 98 år. Historien om Peters mors fødsel ble holdt skjult for henne i årevis. «Da [Elsie] ble gravid, ble onkel Bill veldig sint og krevde å få vite hvem faren var», skriver Ivy. «Jeg tror han var irsk og i hæren. Hun hadde tydeligvis vært sammen med ham. Hun pleide å reise fra Gravesend til Chadwell Saint Mary. Jeg tror det var der hun møtte ham. Mor ble veldig opprørt da hun fikk vite det. Elsie var alltid så mutt, og graviditeten kom som en stor overraskelse på alle. Vi kunne aldri forstå hvordan hun hadde blitt innblandet i alt dette.»
Han forteller at besteforeldrene bestemte seg for å oppdra henne som om hun var deres datter for å beskytte moren. I barndommen trodde Aileen, Peters mor, at Elsie var hennes storesøster – hun visste ikke at hun var hennes biologiske mor! «Moren min ble oppdratt til å tro at moren hennes var søsteren hennes, og at oldefaren min var faren hennes. Det som alltid slo meg når jeg møtte bestefaren min, var at mamma alltid kalte ham pappa, mens vi alltid kalte ham bestefar. Og det forsto jeg aldri helt før de forklarte det for meg senere.»
«Jeg er ikke helt sikker på når mamma fikk vite at søsteren egentlig var moren hennes», sier Peter. «Jeg tror det var før bestemor giftet seg på nytt, så du kan tenke deg at det var en hel familie der ute et sted som vi ikke visste noe om, og det var aldri noen sjanse for å finne dem, fordi slike DNA-søk som nettsteder som MyHeritage har, rett og slett ikke var tilgjengelige på den tiden. Vi hadde alltid en følelse av tomhet, at det fantes slektninger der ute et sted, og det var veldig trist at vi aldri kunne finne dem.»
For noen år siden bestemte Peter seg for å dykke ned i familiehistorien sin, og gjennom en DNA-test trodde han at han ville finne ut mer om sitt etniske opphav. Senere tok også moren, som nå har gått bort, en DNA-test. Han hadde ikke forestilt seg at denne testen en dag skulle løse mysteriet i deres liv. «Moren min syntes det var spennende å ta testen – ikke fordi hun trodde at den ville hjelpe henne med å finne den biologiske faren hun aldri hadde kjent – det hadde hun aldri forestilt seg var mulig – men fordi hun også ville vite mer om sitt etniske opphav.
«Det ble gjort et treff med en kvinne ved navn Victoria, som viste seg å være min mors halvsøster, og det er interessant at de har en veldig lik historie. Vicki kjente heller aldri faren sin. Det eneste de visste om ham, var at han var en soldat som kom fra Irland og forsvant, så de delte det samme mysteriet. Ingen av dem visste hvem faren var, og ingen av dem visste at de hadde en søster der ute. Det er bemerkelsesverdig at de to søstrene ble født bare 20 minutter fra hverandre, innenfor kjøreavstand med bil, og likevel vokste opp uten å være klar over den andres eksistens.»
Halvsøstrene (til venstre, Victoria; til høyre, Aileen)
Men det var ikke slutten. Det ble funnet enda et nært treff, med en mann ved navn Ashley, som var 25 år yngre enn Peters mor og likevel delte en stor mengde DNA med henne, noe som tyder på et halvsøskenforhold. Det viste seg at Ashley var biologisk sønn av en irsk statsborger ved navn John McCrory, som var stasjonert som soldat i Storbritannia på begynnelsen av 1930-tallet, akkurat der Aileen og Victoria ble født.
«Ashleys far, John McCrory, var en irsk soldat som var stasjonert i området der begge bestemødrene ble gravide. Han var litt av en kvinnebedårer så det hele henger sammen som en historie», sier Peter. «Ashley McCrory hadde ingen anelse om at faren hadde hatt andre barn. Så de vokste aldri opp med det tomrommet som vi og Vicki hadde. Vi visste at det var en hel side av slektstreet vårt som manglet.»
Vi animerte et bilde av John, Peters bestefar, med Deep Nostalgia™ og sendte det til Peter for å gi ham en sjanse til å se bestefaren han aldri har møtt, se seg rundt og smile. Her er animasjonen og reaksjonen hans:
This is just incredible. As many of you know my mum sadly died 3 years ago never having known her father. Last week I met the two brothers & sister she never knew she had. @MyHeritage have now sent me this image of my grandfather produced using its AI tool. He was born in 1913 pic.twitter.com/3sNhIjHKWK
— Peter Stefanovic (@PeterStefanovi2) February 4, 2024
Den spennende oppdagelsen førte til det etterlengtede møtet, som fant sted i slutten av januar. En lørdagskveld møttes alle medlemmene av storfamilien og så hverandre, ansikt til ansikt, for første gang. «Det var en utrolig kveld. Den lørdagskvelden befant min kone og jeg oss i et rom med slektninger vi ikke visste at vi hadde. Jeg snakket med mammas halvbrødre, søsteren hennes og alle søskenbarna, og det var en overveldende kjærlighet og hengivenhet i rommet som jeg aldri hadde opplevd før. Den uhyggelige likheten mellom mennesker. Jeg ser på søskenbarnet mitt for aller første gang, og jeg sier: «Du er en tro kopi av tvillingbroren min!»
Peters kone, Anu, var også svært begeistret og rørt. «Hun brast i gråt da hun møtte mammas søster for første gang, likheten var helt utrolig. Kona mi hadde vært en av dem som tok seg av moren min i mange måneder mens hun var syk, så de hadde et veldig nært forhold, og bare det å se mammas halvsøster og likheten var helt utrolig. Ingenting av dette hadde skjedd uten MyHeritage. Så en stor takk for det.»
Peter oppsummerer den spesielle opplevelsen på følgende måte: «Det som er så fascinerende, er at du har to familier som vokser opp uten å vite hvem faren var. Du vet, den enorme følelsen av tomhet, av å ikke vite. Og det er veldig interessant hvordan disse familiene plutselig har funnet sammen og delt den samme historien om en soldat fra Irland som stakk av og etterlot disse to kvinnene til å klare seg selv. Og så har du selvfølgelig en tredje familie som ikke visste noe om dette, og som tok imot de to nye familiene med åpne armer. Tilknytningen vi alle føler til hverandre etter det første møtet, hengivenheten, kjærligheten, er ekstraordinær. Moren min døde, dessverre uten å kjenne faren sin, uten å vite at hun hadde en søster og to brødre der ute. Jeg vet at hun gjerne skulle ha møtt dem og kjent dem.»
