9 ferdigheter våre barnebarn kanskje ikke får

Verden er i stadig forandring og teknologien utvikler seg i et svimlende tempo. Før i tiden var det mange ferdigheter som en gang var nødvendige for å overleve, ferdigheter som vi har glemt. Det er en tankevekker at mange av tingene vi måtte lære å gjøre, grunnleggende allmennkunnskaper, nå har blitt borte. Vi måtte lære oss å bruke verktøy og teknologier som unge mennesker i dag kanskje ikke engang har hørt om.

9 ferdigheter som fremtidige generasjoner kanskje aldri vi få.

1. Bruke en platespiller, båndopptaker og videospiller

De verktøyene vi i dag bruker for å lytte til musikk og se en film, har utviklet seg til det ugjenkjennelige de siste par generasjonene. Vi har gått fra å lytte til vinylplater, lydbånd, musikk-kassetter og CDer til å strømme musikk fra en app.

Våre barnebarn vil aldri lære hvordan man forsiktig skal plassere nålen på en plate for ikke å skrape den opp (og hva er en «som en ødelagt plate!»).

De vil heller aldri kjenne til utfordringen med å lage en miks av favorittsangene sine fra radioen, eller hvordan, man kan bruke en blyant til rette ut selve lydbåndet i musikk-kassett!

2. Bruke en analog telefon

Kan du huske at en telefon bare var en telefon, og ikke en liten superdatamaskin i lommeformat som var med deg overalt? Mange unge mennesker i dag forstår ikke engang hva man mener med å «ringe» eller «legge på»! De unge i dag vil aldri trenge å huske et annet telefonnummer enn sitt eget, eller å svare en telefon uten å ha noen anelse om hvem som ringer. De vi heller aldri behøve å måtte sitte ved siden av telefonen mens de snakker, risikere å dra ledningen ut av veggen, eller å måtte dele linjen med de andre i husstanden.

3. Skrive og sende håndskreven brev

Det er godt at en e-post eller tekstmelding er alt som skal til for å kommunisere med folk over hele verden. Men det er litt trist at håndskrevne brev er i ferd med å bli en utdatert kunst. Ingenting er som å få et håndskrevet brev.

Apropos å skrive ut for hånd:

4. Lese og skrive i løkkeskrift

Å kunne skrive løkkeskrift var en gang en noe alle lærte. Det var før skrivemaskinen og deretter datamaskinen ble vanlig. Da skrev vi alt for hånd. Å skrive løkkeskrift var raskere og mer effektivt enn å skrive blokkbokstaver. Det ble fortsatt undervist i løkkeskrift i skolen på 90-tallet, men skolene sluttet etter hvert å kreve at elevene skulle bruke løkkeskrift når de skrev oppgaver. I dag lærer ikke barna det engang, og for den yngre generasjoner kan løkkeskrift like godt være et hemmelig kodealfabet som bare brukes av eldre mennesker.

5. Bruke manuelle forskningsmetoder

Før i tiden måtte man å gå til et fysisk bibliotek hvis man skulle undersøke et emne. Man måtte spørre bibliotekaren om en liste, velge noen oppslagsverk, finne bøkene i hyllene, åpne dem, søke i innholdsfortegnelsen, og finne informasjonen man lette etter

For unge mennesker i dag betyr research ganske enkelt å åpne munnen og si «Hei Google» eller «Hei Siri» for så å stille et spørsmål. Seriøst å gjøre research betyr ganske enkelt å sitte ved en datamaskin, skrive et spørsmål, og prøve å finne ut hvilke av de tusen resultatene som kommer opp, faktisk kommer fra pålitelige kilder. (Eller selvfølgelig ved å bruke et utpekt forskningssted som MyHeritage, som huser 18.2 billion historical records.)

Våre barnebarn vil aldri lære hvordan de skal slå opp et ord i en fysisk ordbok, eller slå opp et emne i riktig bind av leksikonet.

6. Å lage mat på den gammeldagse måten

Det er en grunn til begrepene «fastfood» og «nærbutikker». Vår moderne travle livsstil gjør at få har tålmodighet til å dyrke sine egne grønnsaker og frukt, enda mindre slakte sine egne dyr, lage sin egen ost, eller lage kraft og sauser fra bunnen av.

Kunsten å lage surdeigsbrød fikk et lite comeback under Corona-pandemien fordi folk satt fast hjemme i uker og måneder i strekk, men det ble et kortvarig fenomen. Nå baker bare spesielt interesserte surdeigsbrød.

7. Lage og reparere klær

Å produsere klær har blitt billig de siste 10-årene. «Fast fashion» har kommet inn i leksikonet som et miljømessig og etisk anliggende. Det er nesten slik at klær produseres for engangsbruk. Mye av moten er av så dårlig kvalitet at man ikke kan forvente å bruke det mer enn et par ganger. Man kan bare kaste det, og kjøpe noe nytt. Mange ungdom ser ikke noe poeng i å lære å lære å reparere klær eller stoppe sokker.

Enda mer sjelden er det å finne unge mennesker som vet hvordan de faktisk skal sy sine egne klær. Å strikke, hekle og quilte har blitt en hobby, og er ikke lenger nødvendige livsferdigheter.

8. Bygge møbler

På samme måte, svært få vet i dag hvordan de skal bygge bokhyller eller spisestuer fra bunnen av? Møbler er ikke like billige som klær, men det tar tid og energi, å lage dem selv. Å bygge møbler krever også ferdigheter som det trevle moderne mennesket ikke har.

9. Snakke forfedrenes språk

I vår tid er det vanlig å flytte fra hjemlandet sitt og bosette seg i andre land. Det er et er et kjent fenomen at i morsmål gjerne blir glemt i løpet av en generasjon eller to. Det er trist når besteforeldre ikke lenger kan kommunisere med barnebarn sine fordi de ikke snakker sammen språk. Spesielt trist er det, hvis et sjeldent språk som står i fare for å dø ut.

Å gi barnebarna dine den kunnskapen du selv har, kan være en av de største gavene du kan gi dem. Den kunnskapen generasjonene før dem har hatt er en gave. Begynn å bygge slektstreet ditt i dag for å bevare kunnskapen og historiene til dine forfedre for fremtidige generasjoner.