Familier komponerte musikk sammen, lenge før von Trapps og Jackson 5. Det er ikke uvanlig for en dyktig musiker å ha ett eller to familiemedlemmer som også har talent innen musikk – så dette er ingen tilfeldighet.
Gener spiller en viktig rolle når det gjelder musikalske evner. I en undersøkelse (Mosing M et al, «Practice Does Not Make Perfect: No Causal Effect of Music Practice on Music Ability,» Psychological Science 2014, 25:1785) sammenlignet Miriam Mosing og hennes medarbeidere ved Karolinska Institute i Sverige de musikalske ferdighetene til 1211 voksne, identiske tvillingpar og 1358 toeggede tvillingpar. De testet deltagernes evne til å registrere forskjeller i tonehøyde, skille melodier fra hverandre og å gjenkjenne rytmer. De fant ut at selv når den ene i et tvillingpar øvde betydelig mer enn den andre — i ett tilfelle 20 228 timer mer — forble deres musikalske ferdigheter mer eller mindre på det samme nivået.
En tidligere undersøkelse som ble foretatt av forskere ved University of Helsinki (Pulli K et al, “Genome-wide linkage scan for loci of musical aptitude in Finnish families: evidence for a major locus at 4q22,” Journal of Medical Genetics 2008, 45:451-456) støtter opp om dette funnet. De testet 224 medlemmer i 15 forskjellige musiker-familier og fant ut at musikalske ferdigheter er 50 prosent arvelig betinget.
Flere undersøkelser har vist at evolusjonen favoriserer mennesker med musikalskt øre. Ferdighetene som gjør at noen er god på musikk er assosiert med andre vitale livsegenskaper. Å være mer sensitiv til tonehøyde og tone, for eksempel, styrker evnen til å skille mellom nyanser i språk og tale og å herme etter utenlandske aksenter. Undersøkelser har vist en betydelig sammenheng mellom musikalsk talent og evnen til å lære fremmed språk. Nevnte forskning av Järvelä viste at DNA-sekvensene som er relaterte til musikalske ferdigheter også er koblet med dysleksi. Dette indikerer at musikalske ferdigheter har nær sammenheng med språkutvikling.
Medfødt og kultivering
En av de komponentene ved musikalske ferdigheter som er enklest å måle er absolutt tonehøyde, også kalt “perfect pitch”. Dette går på å øyeblikkelig kunne gjenkjenne tonehøyden på en note som spilles. De fleste musikere trenger å høre noten spilt av en stemmegaffel eller et annet stemt instrument for å kunne stemme et instrument, altså ved å benytte noten som en referanse. Personer med evnen til å sanse absolutt tonehøyde trenger ikke en stemmegaffel — de vet instinktivt om det de hører er en A, en giss eller en B.
Undersøkelser har vist klare sammenhenger mellom genetikk og denne evnen, men det vil ikke dermed si at det er medfødt. Våre betegnelser når det gjelder toner og deres navn er stort sett vilkårlige. Selv en person med «perfect pitch» kan ikke navngi en note før vedkommende har lært den musikalske skalaen.
Den delen du arver fra dine foreldre, er potensialet til å lære. Ved å eksponeres for musikalsk trening fra tidlig alder, eller snakke et tonalspråk, som for eksempel mandarin, vil du ha større sjanse for å benytte deg av dette potensialet.
Det fungerer også i motsatt retning; forskning har funnet en sterk, genetisk komponent for tone-døvhet eller “congenital amusia.” Dette er kun tilfellet for ca. fire prosent av befolkningen, men hvis du skulle være tonedøv, er det sannsynlig at 39% av dine nærmeste slektninger har amusia.
Men det er altså ikke kun natur det dreier seg om. En parallell undersøkelse oppdaget at selv om en tvilling er tonedøv vil si at det er svært sannsynlig at den andre i tvillingparet også er det, fantes det tilfeller på det motsatte.
Er noen i familien din tonedøv? Fortell oss gjerne om dette i kommentarfeltet!
