Jan gjenforenes med faren etter 54 år

Jan Gobbens fra Holland ble adoptert bort som liten. I midten av tjueårene fikk han kontakt med sin mor, men hun døde før han hadde klart å finne sin biologiske far. Etter årevis med leting, var det et DNA-treff med en tremenning på MyHeritage som hjalp Jan til hans livs oppdagelse — han fant sin biologiske far og halv-søsken.

I 1964, ble Jans, dengang 17 år gamle mor, Conny, sendt på barnehjem utenbys, før graviditeten hennes ble synlig. Hun bortadopterte Jan på barnehjemmet og vendte hjem igjen. Jan kom i fosterhjem hos et hyggelig par, Jac og Corrie, da han var ett år gammel. Og de adopterte ham da han ble fem år gammel.

Jans mor Conny da hun var 20.

Jan oppdaget at han var adoptert, og at Jac og Corrie ikke var hans biologiske foreldre da han var syv år gammel. Etter det drømte han om å ta sertifikatet når han ble voksen slik at han kunne lete etter sine biologiske foreldre. Han følte at en del i hans liv manglet, og han lurte på så mange ting: Ligner jeg på dem? Savner min mor meg? Husker hun fødselsdagen min? Hvorfor valgte hun å adoptere meg bort?

Jan som barn i Holland

Da han ble 18, og med full støtte fra fosterforeldrene, begynte Jan for alvor å lete. Han hadde ingen forventninger til sine biologiske foreldre. Alt han ønsket var en sjanse til å sitte ned og ta en prat med dem. Jans største frykt var at moren ikke ville ha noe med ham å gjøre. Og at han dermed ville bli avvist på nytt.

Lykkeligvis ble det ikke slik.

Jan hadde navnet til sin biologiske mor og skrev flere brev til rådhuset. Men Conny bodde ikke lenger på samme sted. Så Jan skrev til mange flere byer, inntil han endelig fant henne, etter syv år. Han tok kontakt og hun ble glad for å høre fra ham. Gjennom det neste tiåret ble de kjent med hverandre og tok igjen den tapte tiden. Dessverre tok kontakten slutt, Connie døde.

Hun hadde imidlertid fortalt Jan navnet til hans biologiske far. Og Jan gjorde alt han kunne for å finne faren, uten hell. Han var til og med på radio og i en landsdekkende avis hvor han ba om hjelp, men ingenting kom ut av det.

Sommeren 2017 kjøpte Jan et DNA-sett og bestemte seg for å laste opp resultatene sine til MyHeritage og noen flere nettsider. Han mottok ingen treff på de andre nettsidene, men mottok med gjevne mellomrom emailer med nye treff fra MyHeritage.

En dag lot han merke til et treff med en tremenning. Selv om det ikke var snakk om en nær slektning, tenkte Jan at det var verdt et forsøk. Så han sendte en melding til tremenningen via  MyHeritage. Tremenningen forstod ikke selv hvordan de var relaterte, men satte Jan i kontakt med sin far, som visste mer om slektstreet. Mens han så gjennom treet, la Jan merke til et navn som lignet det navnet moren hadde gitt ham før hun døde.

Jan kontaktet sin far, Leo, og etter flere tester ble det bekreftet at han hadde funnet sin biologiske far. De ble endelig forente, etter 54 år! Leo var ikke engang klar over at han var far til en sønn med Jans mor, men ønsket Jan velkommen med åpne armer.

“Min far godtar meg som sitt barn og er en flott far,” sier Jan.

I tillegg fikk Jan vite at han har en halv-søster, Suus, og en halv-bror, Roel. Begge to ønsket begeistret Jan inn i familien.

“Min biologiske far fortalte meg at min mor var hans første kjærlighet,” sier Jan. “Hun gjorde det slutt med ham med et brev, men nevnte ikke at hun var gravid.”

De to bodde langt fra hverandre og Leo så aldri Conny igjen etter at det ble slutt mellom dem. Det var en enorm overraskelse for ham å høre at Conny hadde født hans sønn.

Leo giftet seg etterhvert med en annen kvinne, Els, og de fikk en datter og en sønn. “Hans kone aksepterer meg som om jeg var et av hennes egne barn, noe jeg synes er ganske utrolig”, sier Jan.

18. oktober i år kom Jans nye familie for å feire bursdagen hans sammen med ham, for aller første gang i hans liv.

Jan og hans halv-søsken

Jans nye stemor Els har allerede invitert Jan og hans familie til å feire julen sammen med dem. Jan ble svært rørt over å bli tatt slik imot i sin nye, utvidete familie og kan ikke vente med å feire julen sammen med dem for aller første gang.

Jan hadde aldri trodd at han skulle finne sin far, men nå som han har funnet ham, kan han nesten ikke tro på sitt hell.

“Takket være MyHeritage har jeg funnet ham og jeg er så takknemlig! Jeg har ikke ord for det!”, sier han.

Jan og hans nye familie tar tiden til hjelp for å bli kjent med hverandre. De jobber med å bygge et sterkt forhold. Deres motto er: “Ingenting skal bli påtvunget, da vil alt bli godt.”

En av de mest utrolige tilfeldighetene de har avdekket er at da Jan var 18 år gammel og i militæret, var han stasjonert i en by bare noen få hundre meter fra farens hus. Han eide til og med en bensinstasjon hvor Jan fylte bensin på bilen hver uke! Leo eide også en bar som Jan besøkte noen få ganger, og han har antagelig stått øye til øye med sin far uten å vite at det var hans far!

“Jeg befinner meg fremdeles i en følelsesmessig berg-og-dalbane,” sier Jan, “men jeg er så lykkelig for endelig å ha funnet ham!”.