Levende begravd! Familene forteller

Døde personer som forlater graven sin for å hjemsøke sivilisasjonen, kan virke søt for menge. Men det kan være nærmere virkeligheten enn du tror … Gjennom historien har det blitt registrert tilfeller av mennesker som blir gravlagt levende. MyHeritage sitt reseach team bestemte seg for å gravde dypere inn i disse historiene for å lære mer om folklore, historiene og etterkommerne til de som var heldige nok til å unnslippe og kunne fortelle sin historie. 

Temaet «Levende begravet» var spesielt interessant for pestbelastede generasjoner i gamledager. Folk ble offer for epidemier av pest og andre sykdommer kunne få levende mennesker til å virke døde. Det var også det beste for allmennhetens å begrave de «døde» så fort som mulig, og forhindre spredning av sykdom, og det gjorde at det faktisk skjedde! 

Før han døde ba George Washington om at det ble truffet tiltak for å sikre at han virkelig var død før han ble gravlagt: “Begrav meg anstendig, og la kroppen min ligge i et hvelvet i minst tre dager etter at jeg er død.” 

Den siste begravelse

I 1915 fikk 30 år gamle Essie Dunbar fra Sør Carolinia et dødelig epilepsianfall – eller alle trodde det. Etter at hun var erklært død la legene kroppen hennes i en kiste og planla begravelsen hennes neste dag, slik at søsteren hennes, som var utenbys, skulle rekke å få ta et siste farvel. Men søsteren kom for sent til å se Essie en siste gang. Hun insisterte derfor på at Essie skulle graves opp, slik at hun kunne gi sin siste respekt. Da kistedekselet ble åpnet, satte Essie seg opp og smilte. Hun levde i 47 års til!

Da hun døde i 1962 sto det i annonsen: “Den siste begravelse er holdt for en kvinne fra Sør Carolina.”

The Richland Beacon News, 31. oktober 2002

Rapportert i aviser

Gjennom årene har aviser rapportert om tilfeller av oppgravde lik som ser ut til å ha blitt levende begravet. 21. februar 1885 redegjorde The New York Times foruroligende om en slik sak. Offeret var en mann fra Buncombe County som fikk navnet «Jenkins». 

En annen lignende historie ble rapportert i The Times 18. januar 1886. Offeret i denne saken beskrives ganske enkelt som en jente ved navn «Collins» fra Ontario, Canada. 

Sikkerhetskister

Faktisk var for tidlig begravelse en stor grunn til bekymring for både det offentlige og medisinske fagpersoner, og som et resultat av det ble sikkerhetskister funnet opp. 

Dette eksemplet fra September 1900 som er funnet i en av  Oppfinnere av historiske patenter hos MyHeritage hevder at «Dette apparatet for å forhindre for tidlig begravelse er en forbedring av et apparat for å forhindre for tidlig begravelse … og sørge for gjenoppliving i tilfelle noen kommer tilbake til livet … Den består av en lufttett innesluttende beholder, en kiste, et lufttilførselsrør og luftutblåsningsrør, tilleggsrørsforbindelser til lufttilførsels- og lufterørene med det indre av beholderen, og fleksible rør som forbinder hjelperørene med den øvre delen av kisten”.

Oppføring fra Inventors of historical patents. En historisk dokumentsamling på MyHeritage

Levde en gang, begravet to ganger

En historie som spredte seg over hele Europa forteller om Margorie McCall fra Irland. Gravsteinen hennes lyder ”Margorie McCall — Levde en gang, begravet to ganger. ” I 1695 fikk Margorie feber og familien trodde at hun var død, familien hennes holdt livvake og begravde henne så fort det lot seg gjøre.

Rett etter at hun ble lagt til hvile ble graven besøkt av gravranere. De ransaket regelmessig nylig nedgravde kister. Ranerene gravde opp kisten og prøvde å stjele en verdifull ring som fremdeles satt på fingeren hennes. De klarte ikke å fjerne ringen fra fingeren, og bestemte seg for å kutte den av. Da de satte i gang, våknet Marjorie opp og skremte vett av dem. Margorie levde videre etter denne prøvelsen, og ble senere gravlagt i det som ble hennes siste hvilested.

Noen historikere betviler Margories historie fordi det aldri har blitt funnen en dødsoppføring på henne fra 1705. Andre forklarer det med at lokale hendelser med stor sannsynlighet ikke ble registrert på det tidspunktet, på grunn av hungersnød.

Vi klarte å få kontakt med MyHeritage-brukeren Joyce Ball, fra Florida. Hun er direkte etterkommer av Margorie, ti generasjoner senere. Joyce er sykepleier, og ironisk nok jobber hun i et yrke som riktig nok har forandret seg drastisk siden hennes forfader ble gravlagt i live, men som kunne ha forhindret en slik situasjon.

Joyce Ball

Vi snakket med Joyce om hennes forbindelse til Margorie: 

Joyce kom over Margories historie mens hun undersøkte sin mors slektslinje fra Nord-Irland.

“Jeg fant McCall-linjen for omtrent to år siden da jeg holdt på med slektsforskning. Jeg tror jeg kom over noe om denne hendelsen, men kjente bare vagt til detaljene. Dette fenomenet er noe vi lærer om på sykepleierskolen, så var det ikke noe sjokk for meg at noe slikt kunne ha skjedd.” Men ellers hadde hun ingen familiehistorier som var knyttet opp mot MaCann-linjen.

Joyce har en medfødt forståelse av hvordan en hendelse som denne kunne ha skjedd. Den gang hadde de ingen luksus. Hvis man ikke kunne høre eller føle hjerterytmen, så trodde man at personen var død, selv om de kanskje bare var veldig, veldig syke eller traumatiserte. Da kunne slikt skje”

Som sykepleier og en som kjemper for pasientenes liv slik som for Joyce, blir en sånn historie veldig nær. 

“For mange år siden hadde jeg en pasient hvis hjertet stoppet. Vi gjorde alt … man fortsetter å jobbe, prøver å bringe dem til livet. Vi vil aldri gi opp for tidlig. Så dette kan jeg personlig kan relatere meg til.”

Joyce kjente ikke til gravranernes rolle i denne historien, og hun var sjokkert over at noen som begikk en forbrytelse – ved et uhell reddet livet til Margorie. Joyce syntes dette var inspirerende, og det forsterket hennes tro på at hver eneste person, uansett hvor ille, kan bidra med noe for andre som har verdi.

“De gjorde noe ulovlig, jeg vil til og med si at det er umoralsk, men så reddet de et liv ved et uhell. Alles bidrag er viktig, selv om det er lite, alles bidrag er viktig for storsamfunnet, da en liten handling kan endre mye. Alle har et ansvar overfor sine medmennesker å gjøre det beste man kan. Så det som skal skje, skjer”.

Selv om historiene til de som er begravd levende virker ufattelige og utenfor vår fantasi, viser historisk forskning at fenomenet skjedde.  Etterkommerne av Margorie McCall, og andre som overlevde og har kunnet fortelle sin historien, er takknemlige for at deres forfedre ble reddet i tide. 

Lær mer om historiene til dine forfedre, kanskje du kan fylle treet ditt med nye og interessante detaljer. Bygg et familietre på MyHeritage og bestill en MyHeritage DNA-test i dag!