Flagget vårt er 200 år. Hvem tegnet det? Vi har dykket ned i norske kirkebøker

Vi i Norge er heldig som kan ferie nasjonaldagen med en stor folkefest hvor vi setter barna i fokus. Alle som ønsker, bærer flagg og vifter stolt med det, mens vi roper «hurra». 16 mai i år fyller det norske flagget 200 år. Det vil si at det er 200 år siden det ble vedtatt av Stortinget, men det skulle allikevel gå 84 år før vi fikk heise et rent norsk flagg til topps. Det skjedde først i oktober 1905, etter at Sverige anerkjente at unionen mellom Norge og Sverige skulle oppløses. Vi har dykket ned kirkebøker for å lære mer om han som tegnet flagget.

Vi du lære å kjenne din slektshistorie kan du søke i folketellinger, kirkebøker og andre dokumenter her.

Hvem tegnet det norske flagget?

Da Norge ble fri fra Danmark i 1814 begynte prosessen med å utvikle et eget norsk flagg. Alle som ønsket det, kunne komme med forslag til hvordan flagget skulle se ut. Det manglet ikke på forslag, de kom fra mannen på gata, forskjellig grupperinger, politikere og embetsmenn.

Det var visse elementer som gikk igjen i forslagene. De fleste hadde en oppfattelse om at flagget skulle være 4 delt, hovedfargen skulle være rød, og mange av forslagene hadde et løvemotiv inkludert. Rødt hadde lenge vært Norges nasjonale farge og, og løvemotivet hadde sin opprinnelse fra skjoldene norske konger hadde brukt i kamp. Historien forteller at både Olav Tryggvason og Magnus Berrføtt bar hvite skjold med løvemotiv under sine slag. Stortingets flaggkomite valgte 18 flagg som fikk være med i en konkurranse. Her er et utvalg av flaggene fra Stortingets flaggkomite. De et utstilt i Stortinget sammen med 14 av de 18 forsalgene som ble plukket ut.

Forslag 2 fra Stortingets flaggkomite. Ukjent

Forslag 8 fra Stortingets flaggkomite. Trolig fra C.M Falsen

Forslag 15 fra Stortingets flaggkomite. Fra C. M. Falsen

Forslag 16 fra Stortingets flaggkomite. Ukjent

Stortinget valgte ut 18 forslag som fikk være med i konkurransen om å bli Norges flagg. Av de 18 finalisten seiret flagget nedenfor, og det ble innstilt som vinner av Stortingets fagkomite.

Forslag 1 fra Stortingets flaggkomite. Fra «Borgerne i Grimstad»

Møte i Odelstinget den 30. april 1821

Det seirende forsalget kom fra «Borgerne i Grimstad» og inneholdt alle de ovennevnte elementene. Det hadde i tillegg 5 kors i nedre høyre felt, som skulle representere Norges fem bispedømmer Akershus, Kristiansand, Bergenhus, Trondheim og Hålogaland. Vinnerflagget fikk stor oppslutning, og skulle vedtas i Odelstinget den 30. april 1821.

Møtet i Odelstinget tok imidlertid en overraskende vending da bergenseren Frederik Meltzer reiste seg og tok ordet. Meltzer var ikke tilhenger av flagget fra «Borgerne i Grimstad». Han hadde tegnet er helt nytt forslag og argumenterte stekt for det.

Begrunnelsen hans var:

Flagget fra Grimstad hadde en for sterkt maritimt preg, noe som ikke var passende. Løven var ikke «nok» løve, det kunne være et hvilket som helst dyr. Han menet videre at de 5 korsene ikke hadde sterk nok forankring, fordi antall bispedømmer fort kunne endres. Fargebruken rødt og hvitt var for tett opp mot Danmarks flagg og det passet seg ikke å følge hverken Sveriges eller Danmarks sin fargebruk.

Meltzer mente imidlertid at nasjonen skulle se på utformingen nabolandenes flagg hadde og følge dem når det gjaldt utforming, og ta i bruk rødt, hvitt og blått som ble ansett som frihetsfargene. Han presentere sitt eget forslag, og det kom ingen protester.

Noen uker senere, den 16. mai, ble forslaget til Meltzer vedtatt.  Rykter skal ha det til at en av sønnene hans Harald (1814 – 1862) hadde tegnet et blått kors i det danske flagget, men historikerne tror ikke på den teorien.

Frederik Meltzer (1779-1855)

Hvem var Frederik Meltzer?

Meltzer familien kom opprinnelig Tyskland til Bergen på slutten av 1600-tallet. Derfra kom også navnet Meltzer som er tysk/jiddisch for en som brygger malt og øl. Frederik Meltzer ble født 1779 og var kjøpmann i Bergen. Han overtok familiebedriften i 1802 og giftet seg med Margrethe Stub. De fikk til sammen 13 barn.

Men Frederik Meltzer var ikke bare kjøpmann. Han engasjerte seg i både kultur, politikk og det sosiale livet i Bergen. Han spilte teater, var med på å stifte Bergens Kunstforening og var engasjert i Bergens museum. Da universitetet i Christiania åpnet i 1813, bidro han med økonomiske midler.

Vi dykket ned i kirkebøker for å finne Frederik Meltzers etterkommere

«Vi har tatt et dykk ned i arkivet for å se om vi kunne finne etterkommerne etter Frederik Meltzer, for å se om vi kunne lære litt mer om denne mannen, som må ha vært en stor ressurs for Norge på 1800-tallet.

Med 13 barn som utgangspunkt, skulle det la seg gjøre. Det viste seg at mengden etterkommere er enorm. Da vi tok en titt på hans sønn Harald (1814-1862), fant vi ut at hans eneste datter Emma Kristine Meltzer (1851-1915) alene hadde 9 barn, og Haralds bror Oscar (1822-1914) hadde 5.

Vi kunne fort konstatere at familien ikke bare var stor, men også hadde spredd seg ut i verden. Vi fant flere som hadde valgt å reise til USA og etablerte seg der, og vi fant familie i Danmark, Sverige, Spania og Argentina.

Vi tok utgangspunkt i det yngste barnet, Oscar Meltzer (1822-1914), barn nummer 13 og en av hans mange sønner. Han ble født i Bergen i 1822 .

Oscar Meltzer fødselsoppføring 18/12 1822 fra Korskirken i Bergen. (Kilde MyHeritage, norske kirkebøker)

En av Oscars døtre, Lydia Dagny (1866-1954), giftet seg med Leif Nilsen som fikk 6 barn. En av dem, Trygve, ble født i Christiania i 1887 og døpt i Paulus kirken den 29. oktober samme år.

Dåpsoppføring til Trygve fra Pauluskirken 1887. (Kilde MyHeritage, norske kirkebøker)

Trygve giftet seg med Signe Mørch og samme fikk de 4 sønner Frederik, Harald, Carsten og Trygve.

Ekteskapsoppføring Trygve Nilen og Signe Mørch fra Gjerpen i Telemark 1. juli 1916 (Kilde: MyHeritage, norske kirkebøker)

Via Smart matches kunne vi finne at Harald giftet seg med Eleanor Lind, og en av deres døtre heter Helle Margrete.

Dagbøker

I artikkelen oppfordret Arkivverket folk til å melde seg frivillig til å kartlegge etterkommerene etter alle Eidsvollsmennene, i anledning at Grunnloven hadde 200 års jubileum i 2014. Helle Margrete fulgte oppfordringen. Hun ville kartlegge Frederik Meltzer sine etterkommere og ble koblet sammen med en annen kvinne som også hadde samme ønske. Sammen tok de utfordringen. I forbindelse 200 årsjubileet i 2014 samlet de 167 etterkommere fra hele verden til en helg med 17-mai feiring i Oslo. Inkludert i helgen var en tur til Eidsvollbygningen med en historisk omvisning.

Helle Margrete kunne fortelle at Fredrik Meltzer etterlot seg dagbøker. Han begynte å skrive dagbok som 20-åring og disse gir et unikt innblikk i datidens forhold og sosiale liv. Hun kunne også fortelle at Frederik fikk full handelsutdannelse; han studerte i både London og Paris. Det Norske flaggets farger er inspirert av flaggene til de to landene; Fredrik Meltzer anså rødt hvitt og blått som frihetsfarger.

Han hadde også stilling som Overfiskervraker, det var en viktig posisjon. Det innebar at han hadde ansvar for at kun den beste tørrfisken ble eksportert ut av landet. Tørrfisken som kom nordfra ble delt inn i seks kategorier, og det var bare de to høyeste kvalitet som ble eksportert.

Studiene i utlandet bidro også til at Frederik Meltzer snakket engelsk og fransk. Fransken hans gjorde at han ble utnevnt til fransk vise konsul.

Har du lyst til å lære om din egen slektshistorie kan du søke i folketellinger, kirkebøker og mengder av andre dokumenter her.