Se videoen: Oppdaget slekta på Karl Johan

Kommentarer

Tidligere i år tok vi med oss en iPad  til Karl Johans gate i Oslo, og inviterte forbipasserende til å prøve MyHeritage.

Du kan se resultatet i videoen lenger nede i dette blogg-innlegget. Men vi advarer:  ha lommetørkleet klart!

Det ble et rørende møte for mange da vi inviterte forbipasserende til å prøve MyHeritage på Karl Johans Gate i Oslo tidligere i vår.

Før hun fikk prøve MyHeritage på Karl Johan i vår, var Greta Le egentlig ikke særlig interessert i familiehistorie. Da hun oppdaget slektstreet sitt, som strakk seg flere generasjoner bakover, fikk hun en annen oppfatning. Og møtet med familiehistorien ble langt mer rørenende enn hun kunne forestille seg.

– Jeg er ikke så interessert i fortiden. Og jeg trodde jeg kunne historien om slekta mi. Nå vet at jeg ikke vet noen ting, og jeg er nysgjerrig på å finne ut mer om familiehistorien min, sier Greta.

Da hun hørte at MyHeritage skulle innta Oslos gater, var det mest på grunn av moren sin at Greta stoppet opp.  Greta er opprinnelig fra Litauen, et land som har blitt rammet av kriger og konflikter flere ganger. Gamle dokumenter gikk tapt under de tyske og russiske okkupasjonene, og Gretas er en av mange familier som har vansker med å føre slektshistorien bakover grunnet manglede informasjon.

Hun visste at dette hullet i familiehistorien var noe som moren følte sterkt for. Samtidig følte Greta et ansvar for sine barn. Hun ville svare på spørsmålene deres om slekta. Men på grunn av de mange dokumentene som gikk tapt, hadde hun ikke store håp.

– Da jeg la inn informasjonen på nettsiden, var jeg helt sikker på at jeg ikke kom til å finne noe. At det likevel dukket opp navn på skjermen, var en utrolig følelse, og jeg kunne ikke holde tilbake tårene, sier Greta.

Kan du ikke se videoen? Klikk her for å se filmen på YouTube.

Etter å ha lagt inn navn og fødselsår på sine foreldre og besteforeldre i databasen, fant MyHeritage frem til en rekke slektninger, inkludert  oldeforeldrene, som Greta ikke tidligere visste navnet på.

– Det kom så mange navn! Noen kjente, men også mange, mange ukjente, i flere generasjoner bakover. Det var en veldig følsom opplevelse for meg. Jeg så på navnene og tenkte på landsbyen der min mormor vokste opp – på de store barneflokken hun oppdro helt alene, samtidig som hun tok vare på gården uten hjelp. Jeg tenkte på hvor sterk hun måtte ha vært, og på hvordan det må ha vært da hun selv vokste opp. Hvordan ble hun så sterk? Jeg fikk et sterkt ønske til å reise til landsbyen der hun var, å finne gården hennes og å gå på de samme stedene hun gikk. Og å besøke graven hennes.

Greta vokste selv opp som enebarn, men familie var likevel en stor del av oppveksten hennes.

–Foreldrene mine var veldig flinke til å holde kontakten med familien. Som liten var vi alltid på besøk hos familie. Jeg satte ikke nok pris på det som barn. Jeg ser nå at den kontakten og historiene de fortalte var veldig viktig for meg. Da så jeg på dem som eventyr, men nå vet jeg vet hva de fortalte er en del av historien min. Nå har jeg lyst til å vise slektstreet til mamma – og å oppdage de gode historiene som gjemmer seg bak navnene i familietreet vårt, sier Greta.

Videoen og deler av dette intervjuet ble også publisert på videonettstedet SeDenne.no. Klikk for å gå til nettsiden.

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen